Nofima-forsker fikk hakeslepp: - «Norwegian Gannet» gir bedre kvalitet, ikke dårligere
Nofima-forsker Bjørn Roth har selv vært med på å teste kvaliteten på fisken til «Norwegian Gannet». Nå freser han mot påstandene om at båten gir dårlig kvalitet. – Tull og vas, kaller han det.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I en sak på iLaks forteller det danske røykeriet Polar Salmon Hjerting til iLaks at de ved to anledninger har mottatt laks fra «Norwegian Gannet», der de hevder kvaliteten har vært en katastrofe, da den var for myk og nesten ubrukelig.
Christoph Kjærgaard, som er administrerende direktør for Polar Salmon Hjerting Laks, sier til nettstedet at han ikke er sikker på om slaktefartøy er veien å gå, og antyder at det røffe sjøværet på Vestlandet kan være uheldig for transporten.
- Mye bedre kvalitet
Seniorforsker i Nofima, Bjørn Roth er kritisk til hvordan dette blir fremstilt. Han har selv vært med å overvåke og ta prøver av fisken som «Norwegian Gannet» frakter. Dette har Nofima gjort i perioder på fire uker, flere ganger de siste årene.
- Man kan ikke bare ta et enkelttilfelle og konkludere med at kvaliteten er dårlig. Vi har et prosjekt der vi har sett på hvordan kvaliteten blir av at fisken ligger i RSW-tank i 2-4 døgn. Det jeg kan si ganske klart er at når man slakter fisk på merdkanten, sløyer og kjøler i RSW så blir den av mye bedre kvalitet, forteller han.
Lenger holdbarhet
Roth understreker at de har sammenlignet med fisk lagret på is fra konvensjonelt slakteri, og sier de har observert svært gode effekter av Hav Line-metoden. Testene har de utført i desember i fjor, desember i forfjor, februar i fjor, mai i fjor, og november i fjor. Nofima er også i gang med nye tester nå.
- Fisken får lenger holdbarhet, den blir bedre utblødd og mindre gaping. Ser man på kjøttkvaliteten, så blir den mye bedre.
Sammenlignet med konvensjonell slakting
- I undersøkelsene dere har gjort av Hav Line-fisken, er det tatt hensyn til seilaset over til Danmark?
- Ja, det har vi gjort, og vi har sammenlignet med samme type fisk fra båten som er slaktet på slakteri. Vi har direkte sammenlignbare situasjoner med samme fisk.
Superkjølingen forlenger holdbarheten, den hemmer enzym-prosessene, og man får et bedre utbytte samtidig ved at vekttapet er lavere og vannvinningsevnen er mye bedre.
Samme resultat hver gang
Roth sier de har fått akkurat samme resultat hver gang de har testet fisken.
- Det jeg kan si, er at det blir mer og mer slakting på merdkanten. Det som skjer er at når man har fisk i sjøvann over tid, så blir gjellene grå. Det har vært litt av markedsutfordringen, noe som gjelder alle som slakter i sjøen.
Roth sier dette ikke har noen praktisk betydning, men at fisken plutselig ser eldre ut hvis man studerer gjellene.
- Der har mye av diskusjonen ligget når det har blitt snakket om kvalitet. Det andre er at bløggebåtene i større grad brukes til fisk som man vet ikke vil tåle transport. Man må derfor være forsiktig med å skyte «budbringeren». Når fisken er svak, og man må nødslakte, så bruker man disse båtene. Grunnen til at man bruker dem er jo fordi det er bedre for fisken.
Kan oppleves som bløt
Han mener oppdretterne sparer seg for transport, og man ivaretar kvaliteten, selv om det selvsagt vil være variasjoner i kvaliteten på fisken man frakter.
- Med tanke på både bærekraft og dyrevelferd er dette absolutt riktig ting å gjøre.
En annen ting Roth påpeker, er at når man slakter på merdkanten blir fisken aldri skikkelig stiv.
- Fisken blir mer fleksibel og fisken kan oppleves som bløt. Når vi måler på det, så viser det jo seg at fisken ikke er bløt i realiteten. Det blir en lang pre-rigor tid, og fisken holdes i bevegelse i båten etterpå, sier han avslutningsvis.