Norske Lakseelever kritiserer sjølaksefiskerne
Mens laksefisket i elvene ble redusert med 25 % fra i fjor til i år, økte laksefangstene i sjø med 11 %. – At 900 sjølaksefiskere tillates å ta mer laks enn 100 000 elvefiskere er en praksis som ikke kan fortsette, skriver Norske Lakseelver i en pressemelding med tittelen “Ingen måtehold i fjordene”.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Statistisk sentralbyrås tall over fangst av laks i sjølaksefisket sommeren 2018 ble sluppet i dag. Norske Lakseelver har tidligere offentligjort en rapport som beregnet antall laks avlivet i elvene i 2018 til om lag 77.000, en nedgang på ca. 25 % fra i fjor. Dette er den dårligste sportsfiskesesongen de siste ti årene, og det varme sommerværet med lite vann, får mye av skylden.
- Det at været gir utslag i elvefisket er naturlig. Det har vi også systemer for å håndtere. I år ble eksempelvis fisket i mange elver stoppet på grunn av usikkerhet om lite fisk i elvene skyldtes lite vann eller svake bestander. At da sjølaksefisket får fortsette i fjordene på fisk som ikke kan gå opp i elvene, er en håpløs forvaltningspraksis. Spesielt når man ikke vet hvilke laksestammer man beskatter i sjøen, forteller Torfinn Evensen, generalsekretær i Norske Lakseelver.
De påpeker at mens det er mange fangstbegrensende tiltak i elvene innenfor tillatt fisketid, kan kilenot- og krokgarnsfiskere fiske ubegrensede mengder innenfor sin forhåndsbestemte fisketid. Dette førte i år til en dobling av sjøfangstene i Rogaland og Vest-Agder.
- Dette viser hvor uforutsigbar beskatningen av laksen er i sjø. Denne store variasjonen i fangster viser at denne fangstmetoden ikke er bærekraftig, og ikke lenger er tilpasset en moderne forvaltning av en sårbar art. Vi ber derfor Klima- og miljøminister Ola Elvestuen om å gripe inn for å gjøre innstramminger i sjølaksefiske før neste års sesong. 2019 er det Internasjonale villaksåret, og villaksen trenger et ekstra vern. Spesielt i sjøen. I tillegg til de lovlige garnfangstene er det et urovekkende høyt ulovlig garnfiske i enkelte fylker. Det hjelper heller ikke at forskerne har estimert at lakselus fra oppdrettsindustriene gjør at 50 000 færre laks kommer tilbake til elvene for å gyte, skriver de.
Beskatter uten kunnskap
De skriver videre at i et typisk norsk kyst- og fjordområde finner man om sommeren laks som er på vei tilbake til mange forskjellige elver.
- Hver elv har sin egen bestand. Fordi noen bestander kan være truet, mens andre tåler beskatning, er det viktig å vite eksakt hvilken laksebestand man fisker på. Det vet man ikke før laksen har kommet opp i elvene. En laks som er tatt i kilenot i sjøen kan like gjerne komme fra en truet bestand som fra en bestand som tåler beskatning.
- Villaksen er blitt et knapphetsgode, og kommer flere til glede og nytte om den fiskes i elva. Videre gir elvefiske og fisketurisme etter laks og sjøørret verdiskaping og ringvirkninger i hele lokalsamfunnet, der verdien av sjølaksefisket hovedsakelig er begrenset til kjøttvekta. At omlag 900 – hovedsakelig hobbyfiskere – kan høste mer i sjøen enn 100 000 sportsfiskere høster i elvene, er dårlig samfunnsøkonomi, sier Evensen.
NLE fremhever at det er elveeierlagene har ansvaret for at det er nok gytefisk igjen i elva etter endt sportsfiskesesong.
- Sportsfiskere og grunneiere må derfor fortløpende vurdere hvor mye fisk som kan tas. I mange elver er det derfor strenge kvoter på hvor mange laks den enkelte sportsfisker kan ta i løpet av en sesong.Det er sportsfiskere og grunneiere som bidrar til at elvene produserer nok fisk gjennom kultiveringstiltak og begrenset fiske. Sjølaksefiskerne på sin side bare høster, avslutter Evensen.