Ofrer vi villaksen på kraftens alter?

Denne kronikken er skrevet av: Nils Inge Hitland, Tidlegare styreleiar i Vossolauget og Ole Kristian Skorve, Voss Jegar og Fiskarlag.

Vi har nå anledning til å be om revisjon av konsesjonsvilkårene til kraftselskapene for å imøtekomme ny kunnskap. 

En opplagt negativ effekt av kraftutbygging er påvirkningen på fiskebestander i vassdragene. Dette er allerede tatt inn i de fleste konsesjonsvilkår. For eksempel kan forvaltningen stille krav om at en kraftprodusent som foretar naturinngrep i et vassdrag (regulanten) iverksetter kompenserende tiltak som utsett av yngel og smolt. 

I dag vet vi at vannkraftutbyggingen har hatt mye større negativ påvirkning på villaksen enn det vi opprinnelig antok. Det naturlige habitatet til fisken har blitt totalt endret. Disse endringene går på tvers av tilpasningene villaksen har gjort igjennom tusener av år. For at villaksen skal kunne bringe slekten videre i et bærekraftig antall med høstbart overskudd, er den avhengig av et vassdrag som har nok vann, riktig temperatur til riktig årstid og god vannkjemi. 

Erkjennelsen av at vår grønne kraftproduksjon har svært negative effekter for villaksen er tung å fordøye - både for kraftbransjen og for staten (Statkraft). Dette er i særdeleshet en vrien nøtt for Klima- og miljødirektoratet, som svarer for begge parters behov. 

Villaksen er truet i flere vassdag. Vossolaksen var nær utryddet tidlig på 1990 tallet, og ble fredet fra 1992. Etter dette er betydelige offentlige midler brukt, og det er lagt ned stor innsats i intensiv forskning, for å finne årsakene til bestandskollapsen. Det eneste som har gitt resultat i form av tilbakevandrende laks til Vosso er sleping av smolt ut til kysten. Slepingen ga rikelig med gytefisk over flere år, som resulterte i økning av yngel og smoltproduksjon i vassdraget. Normalt sett ville dette gitt en kraftig økning i mengden tilbakevandret laks i de påfølgende år. Dette er dessverre ikke tilfellet i Vosso. 

Studier gjennomført av Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) på Ås viser høy dødelighet på utvandrende smolt når den passerer Evanger kraftverk. Det kan være forklaringen på problemene med å reetablere bestanden. Smolten kommer seg ikke ut i sjøen. Etter disse funnene foreslo NMBU oppfølgende studier med stenging av kraftverket i smoltutvandringsperioden (typisk to til fire dager). Dette er funn som bør følges opp. 

Forskningsinstituttet NORCE (LFI – Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske) har helt siden bestandskollapsen, på oppdrag fra forvaltningen, ledet forskningsarbeidet knyttet til gjenreisning av Vossolaksen. Parallelt med dette inngikk NORCE i 2007 en samarbeidsavtale med BKK, regulanten som eier Evanger kraftverk, om forskning i dette vassdraget. Det kan virke som denne tosidighet har vært til hinder for en effektiv og proaktiv aktivitet i prosjektet. De nasjonale forskningsetiske komiteene har i sine forskningsetiske retningslinjer beskrevet slike tilfeller under punkt 6. Habilitet: «Habilitet dreier seg om å unngå sammenblandinger av roller og relasjoner som kan gi rimelig mistanke om interessekonflikter.» 

Med tanke på at det er påpekt mulige negative faktorer som ikke er nærmere undersøkt, og vi kan heller ikke se at man har tatt konsekvensen av ny kunnskap, kan dette i realiteten bety at vi ofrer villaksen på kraftens alter. Dette er et etisk valg som myndigheter og kraftselskaper må kunne stå inne for. I tillegg til at vi skal oppnå klimakrav, har Norge også et stort forvaltningsansvar for den atlantiske laksen. I en slik sammenheng fremstår nedstengning av kraftverket i to til fire dager, slik NMBU har foreslått, som et lite offer.