- Ser store hodeskader på fisken etter mekanisk avlusing

Kristin Ottesen tok for seg noen av de nyeste utfordringene hun ser med ikke-medikamentelle metoder mot lus. Spesielt tok hun for seg lusebehandling med varmt vann og maskinene Thermolicer eller Optilicer, under FHF sin lusekonferanse.

-  Uansett hvilken ikke-medikamentell metode man bruker for å avluse, dreper den. Samme om det er Skamik, FLS, Thermolicer og Optilice. Både metoden og logistikken, innledet Ottesen.

Hun viste til at temperaturer på 30-34 grader som er lunket for oss mennesker, kan være brennhett for oppdrettslaksen.

- Men vi vet ikke. Når man står med disse maskinene kan man likevel høre at noe som skjer. Man kan høre at fisken får panikk. Så tankene rundt dette kommer ikke helt ut av det blå, sa hun.

Fin fisk med indre skader

Hun forteller de ofte ser fin fisk som bare dør etter behandling, uten funn på fisken.

- Men er den bare fin? Leter vi etter de rette tingene når vi ser på fisken etterpå?, spurte hun og legger til at overlevende fisk heller ikke er bare fin fisk.

- Spesielt tolv til 24 timer etter behandling. Man begynner gjerne å se bilringer rundt øynene og væskeansamlinger i ganen etter varmtvannsbehandling. Dette siger på etterhvert. Oppdretterne sier gjerne de ser en svimende og apatisk fisk.

Hun fortalte at etter hun åpner en slik fisk, gjennomgående ser store blødninger rundt hjernen og ganen til noe av fisken.

Et vanlig eksempel

Ottesen forteller om et typisk forløp hun kan komme bort i:

- Klassisk er det at vi kommer til et anlegg som sier de har hatt noe dødelighet, men er fornøyde.

Hva som er oppdretterne klassifiserer som fornøyd innen dødelighet, legger hun til, varierer fra kanskje 0,2 til tre prosent.

- Noen uker senere kommer vi ut til samme anlegg og ser at fisken svimer, og det er noe sårfisk. Fisken ser feil ut, øynene til fisken ser rare ut.

Også på fisken som ser fin ut to uker etter behandling, finner hun store blødninger i hoderegionen.

Fiskehelsetjenesten har prøvd å dokumentere trendene i dette, og analyseselskapene de jobber med konkluderer med at det er oppstått store akutte skader i hoderegionen, uten at annet enn lusebehandlingen kan forklare det.

- Jeg ser stor grad av stressindusert skade på fisken etter disse behandlingene i tillegg til håndtering. Jeg mener man burde tenke mer på hvordan man bygger disse maskinene. Er varmtvannsbehandling forsvarlig, er dermed noe vi må spørre oss.

Må ha kontroll på vannkvalitet

Hun forteller at hun som fiskehelsepersonell også har kjempet en hard kamp for å få vite hvilket vann oppdretterne behandler fisken i, foruten at det er varmtvann.

- Når vannet varmes opp blir det gassovermetta og oppi der skal fisken opp i 30 sekunder. Ingen kan fortelle hva disse sekundene gjør med fisken. Ingen kan si at det ikke er skadelig, eller hvor skadelig det er.

- Jeg synes det er viktig å tenke på hva man putter fisken i. Man putter alle disse store  verdiene gjennom her uten å se på vannkvalitet. Det er noe skammelig tenker jeg.

Den siste tiden ser hun imidlertid at folk har begynt med å måle vannkvalitet, man oksygenerer og blir kvitt nitrogengassen.

- Det er bedre men det har tatt utrolig mye tid å komme hit.

Fremover mener hun man må tilegne seg mer kunnskap rundt hvordan fisken har det, og hvordan man kan få behandlingene så skånsomme som mulig.

- Ingen har vondt av å få mer kunnskap. Både oss, utstyrsleverandører og alle trenger mer kunnskap for å vite hva vi holder på med, sa Ottesen.

Hun la til at det har skjedd en enorm utvikling for å sikre fiskevelferden de siste årene, og regner med det vil skje en utvikling kommende år.

- Ikke godkjent som avlivingsmetode

Stine Gismervik fra Veterinærinstituttet var klar på at man må dokumentere fiskehelsestatus før og etter mekanisk lusebehandling, og kom også med noen tanker rundt den termiske avlusingen.

- Man kan ikke bare skru opp temperaturen, slo hun fast.

Hun la også til at mekanisk avlusing ikke var en godkjent avlivingsmetode.

- Ser man at det ikke går bra må man derfor stanse behandlingen, oppfordret Gismervik.

Hun håper man i større grad kan bruke og utvikle standardiserte operasjonelle velferdsindikatorer (OVI), som de har utviklet gjennom prosjektet FISHWELL fremover.

- Kanskje kan man da nå målet om bedre velferd ved avlusning.