Klarte seg godt til tross for pandemien

Dette kommer fram i en ny rapport utarbeidet av Menon Economics, Nofima og Norce. Pandemien og nedstenging av samfunnet verden over medførte store endringer i etterspørselen etter sjømat, med kraftig reduksjon i etterspørselen i restaurantsegmentet og i prisen på laks. Sjømatnæringen lyktes likevel å nå ut til forbrukere i dagligvaremarkedet og dermed opprettholde volumene, dog til noe lavere pris. Resultatet er at sjømateksporten, målt i volum, økte i 2020 mens eksportverdien falt.

Til tross for en nedgang holder likevel verdiskapingen i sjømatnæringen seg på et historisk sett svært høyt nivå. Verdiskapingen i næringen la grunnlag for samlede skatteeffekter på rundt 30 milliarder kroner i 2020.

- Gjennom kjøp av varer og tjenester legger sjømatnæringen grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i store deler av norsk næringsliv. Våre analyser viser at den totale verdiskapingseffekten i næringen var på 112 milliarder kroner, sier forsker Roy Robertsen, som er prosjektleder for rapporten.

Store ringvirkninger langs hele kysten

Sjømatnæringen skaper ikke bare verdier i form av sysselsetting, verdiskaping og skatt i egne bedrifter. Gjennom kjøp av varer og tjenester legger den også grunnlag for verdiskaping, sysselsetting og skatteinnbetaling hos leverandører og samfunn for øvrig. Ringvirkningene er beregnet i Menons ringvirkningsmodell og viser at sjømatnæringen legger grunnlag for rundt 93.600 arbeidsplasser. I årsverk utgjør dette 83.000, som tilsvarer rundt fem prosent av den samlede norske sysselsettingen i privat sektor.

- Et av de mest slående trekkene ved den norske sjømatnæringen er den nær komplette verdikjeden. Med store aktører innen alt fra fiskeri og oppdrett til leverandører av fartøy og fiskeindustri, er dette et av næringens viktigste konkurransefortrinn. En integrert verdikjede resulterer i store ringvirkninger for hele landet, sier Jonas Erraia, seniorøkonom hos Menons Economics.

Sjømatnæringen er en av Norges viktigste distriktsnæringer. Næringen er representert i hele landet, men det er i Vest- og Nord-Norge at sjømatproduksjon har størst betydning for verdiskaping og sysselsetting. I Vestland fylke er det 15.800 personer som er direkte eller indirekte sysselsatt i sjømatnæringen etterfulgt av Møre og Romsdal med 14.100 og Troms og Finnmark med 10.700.

Ålesund og Frøya er de største sjømatkommunene

Det har lenge versert en diskusjon om hvilken kommune som er den viktigste sjømatkommunen. Det er flere måter å beregne dette på. Målt etter verdiskaping, som enkelt forklart er summen av lønn og overskudd i bedriftene, eller som bedriftenes bidrag til norsk brutto nasjonalprodukt, er Ålesund størst, tett fulgt av Frøya.

At henholdsvis Bergen og Ålesund rager høyt på omsetning og verdiskaping er et resultat av at de er relativt store byer, med hovedkontorfunksjoner for mange sjømatselskaper og mye leverandørindustri.

- De siste årene har vi sett utvikling av en spesialisert leverandørindustri, på samme måte som vi fikk utviklet en oljeleverandørindustri. Denne næringen har sitt kjerneområde fra Rogaland og nordover, men det finnes sentrale selskap i alle fylker, sier seniorforsker Atle Blomgren ved NORCE.

Blomgren trekker fram fiskekrokspesialisten Mustad på Gjøvik, og Oslo-selskapet Stingray, som utvikler laserløsninger til å håndtere lakselus, som eksempler på spesialiserte leverandører.

- Leverandørnæringen er nå i ferd med å utvikle seg som en viktig eksportnæring, sier han.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Selnes Skjæran (Ap) kommenterer også rapporten:

- Vi har en målsetting om å øke verdiskapingen og sikre helårlige arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele kysten. Selv om det det er vanskelig å beregne ringvirkninger av sjømatnæringen, viser likevel rapporten hvor viktig verdiskapingen i sjømatnæringen er for aktivitet og sysselsetting langs kysten. Vi skal bidra til å videreutvikle sjømatnæringen, både gjennom stabile og forutsigbare rammevilkår for flåten og utvikling av fiskeindustrien.