Skal forske mer på ILA
ILA er fortsatt et problem i norsk fiskeoppdrett, og tendensen er økende. I et nytt FHF-prosjekt søker vi ny forståelse av overgangen fra en ikke-virulent til en sykdomsfremkallende variant av viruset som forårsaker ILA.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Forvaltningsmessig er ILA, sammen med PD, i en særstilling fordi Norge har plikt til å rapportere sykdomsutbrudd til Verdens Dyrehelseorganisasjon (OIE), med et tilhørende strengt regelverk for håndtering av utbrudd. For tiden pågår det et arbeid i regi av Mattilsynet for å utarbeide en ny bekjempelsesplan i forbindelse med innføringen av en ny internasjonal dyrehelselov som skal tre i kraft den 1. april 2021.
- En sentral problemstilling her er overvåkning og kontroll på HPR0-varianten av ILA-viruset, som i seg selv ikke medfører sykdom, men som er forbundet med risiko for mutasjon til den virulente, sykdomsfremkallende varianten kalt HPR-deletert, skriver FHF i en sak på deres nettside.
Fungerende smittemodell
I et tidligere ILA-prosjekt (se sluttrapport FHF-901051) ledet av Veterinærinstituttet, var målsettingen å forstå betydningen av HPR0 for utbrudd av ILA, men enkelte resultater forble ubesvarte grunnet uforutsette hendelser. Derfor har FHF nå finansiert et nytt prosjekt (FHF-901624) der hovedmålet er å utvikle en fungerende smittemodell for HPR0, som vil gjøre det mulig å bedre vurdere mekanismene involvert i overgang fra ikke-virulent til virulent ILA-virus.
- Dette er av stor betydning for vurdering av risiko for ILA-utbrudd med opphav i HPR0, og for utarbeidelse av mulige tiltak for å redusere denne, sier prosjektleder og virolog Hilde Sindre fra Veterinærinstituttet i meldingen.
God bekjempelsesstrategi
I prosjektets referansegruppe sitter representanter for Mattilsynets arbeidsgruppe for den nye bekjempelsesplanen for å sikre nødvendig dialog og kunnskapsdeling. Prosjektet er også tett knyttet til et annet pågående ILA-prosjekt (FHF-901181).
- Samlet sett håper vi at prosjektene vil kunne fremskaffe nødvendig kunnskap som i første omgang kan brukes for utarbeidelsen av en best mulig bekjempelsesstrategi, men samtidig ser vi på videre behov for kunnskap knyttet til forbedret sykdomskontroll, sier fagsjef Sven Martin Jørgensen i FHF.
