Kommentar: Staten med slagside i retten

I to uker har Hav Line og staten ved Nærings- og fiskeridepartementet kjempet en innbyrdes kamp i Bergen Tingrett om veien videre for «Norwegian Gannet».

Det er smått utrolig at «Norwegian Gannet»-saken i det hele har kommet dit at det har endt opp som en rettssak. Det kunne vært løst for lenge siden. Saken om slaktebåten handler nemlig om et veldig snevert tema, produksjonsfisk. Produksjonsfisken utgjør bare 2-3 % av den totale lasten til slaktebåten.

Da «Norwegian Gannet» ble bygget, var det ingen som snakket om produksjonsfisken. Tvert i mot, fikk Hav Line og aksjonærene bak det innovative fartøyet grønt lys fra myndighetene og tommel opp fra daværende fiskeriminister Per Sandberg. Det har han selv fortalt da han vitnet i den pågående rettssaken.

Det var ingenting på den tiden som skulle tilsi at dette var et prosjekt som allerede fra dag én skulle bli nedkjempet med nebb og klør fra myndighetenes side, men slik ble realiteten og den nye hverdagen for «Norwegian Gannet». Et mannskap må konstant leve i uvisshet om de i fremtiden har en jobb å gå til. Et skip som kan fjerne 200 vogntog fra veiene hver eneste uke, og være en sterk bidragsyter i Norge sitt mål om å øke eksporten av oppdrettslaks til utlandet, skal ikke ha livets rett.

Regjeringen har også som mål å få mer gods fra vei til kjøl. Det har de ikke lykkes med, noe de har fått sterk kritikk fra Riksrevisoren om.

Omdømme, omdømme, omdømme har vi hørt tidligere fiskeriminister Harald Tom Nesvik bruke som argument for å stoppe slaktebåten. Han var redd for at laks med dårlig kvalitet skulle havne i markedet, og skade omdømmet til norsk laks. På terminalen i Hirtshals har Hav Line i snart ett år nå sortert ut produksjonsfisken, og tatt den med tilbake til Norge. Det har fungert helt fint, men det får de ikke lenger lov til å gjøre etter 1 juli. All produksjonsfisk skal sorteres ut i Norge, og «Norwegian Gannet» mister dermed hele sitt fortrinn med å gå direkte til Danmark med fisken, og få laksen raskt ut i markedet.

Harald Tom Nesvik er ikke lenger fiskeri- og sjømatminister. Han skal snart tilbake til Sølvtrans, som jo må sies å være en av konkurrentene til den omstridte slaktebåten. Politikken hans henger dog fortsatt igjen, og den nye fiskeriministeren har ikke ønsket å endre på noe i denne saken. Hav Line kjemper derfor en evig kamp mot myndighetene, og nå prøver de seg også rettens vei for å vinne frem i saken.

Undertegnede har vært tilstede flere dager under rettssaken i Bergen. Der har det vært Hav Line og advokatene fra advokatfirmaet Thommessen som har styrt showet. Det har vært svært tydelig at regjerings-advokatene med base øst for Langfjella ikke innehar den største kunnskapen om hverken praktisk fiskeoppdrett, produksjonsfisk, eller hvordan en referanseprøve fra en merd kan bli tatt. Thommessens folk har derimot fremstått som skarpskodde og med grundig innsikt, ikke bare i det rent juridiske. 

Robert Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene, fortalte i rettssaken at han, etter vanlig praksis, hadde et «bli kjent-møte» med tidligere fiskeriminister Harald Tom Nesvik da han overtok ministerposten. Flere har spekulert i om Nesvik lot seg påvirke i spørsmålet om produksjonsfisk, da han tok over.

På spørsmål fra advokatene til Hav Line om produksjonsfisk var tema på det omtalte møtet mellom Eriksson og Nesvik, svarte Eriksson benektende på dette. Han ble imidlertid fort arrestert av Hav Line-advokatene på dette, som viste til at Sjømatbedriftene hadde sendt ut en pressemelding i etterkant av møtet med ministeren.

«En sak som jeg la særlig vekt på er den foreslåtte endringen av å tillate eksport av prodfisk, det vil bety en stor utfordring for mange av foredlingsbedriftene om dette skulle bli tillatt. Jeg var veldig tydelig på at dette ikke er noe vi kommer til å akseptere sier Eriksson. Fiskeriministeren lovet at dette er noe  han vil ta tak i å vurdere på nytt. Sjømatbedriftene kommer ikke til å slippe tak i den saken, sier Eriksson.» heter det i en pressemelding fra Sjømatbedriftene datert august 24, 2018. 

Grunnen til at advokatene gravde i dette, er fordi de mener at ordet omdømme ikke ble nevnt på denne tiden, men at det handlet, og fortsatt handler, om norske arbeidsplasser.

Etter møtet mellom Eriksson og Nesvik, snudde fort saken om «Norwegian Gannet» og Nesvik la Mattilsynet sitt reviderte utkast av kvalitetsforskriften i en skuff. 

Nofima-forsker Bjørn Roth var et meget sterkt kort i retten for Hav Line. Han har vært med flere ganger og testet kvaliteten på Gannet-fisken, og resultatene har vært det samme i alle tester. Superkjølingen forlenger holdbarheten på fisken, den hemmer enzym-prosessene, og man får et bedre utbytte samtidig ved at vekttapet er lavere og vannvinningsevnen er mye bedre. Det er blitt dokumentert vitenskapelig at Hav Line-metoden gir mye bedre kvalitet enn laks som er nedkjølt på annet vis. 

Hva som blir utfallet og dommen i «Norwegian Gannet» saken er fortsatt uvisst, men det vil ryste mange om en ålesunder og 2-3 % produksjonsfisk skal sette et punktum for et innovativt og miljøvennlig skip til 800 millioner kroner. Det vil kunne oppfattes som et signal på at man ikke verdsetter innovative og miljøvennlige løsninger, som samtidig kan gi Norge et stort fortrinn i et stadig mer konkurranseutsatt marked.