SAMARBEID: Prosjektgruppen består av (f.v) Livar Frøyland og Ingvild Eide Graff fra NIFES, Gunnar Mellgren fra klinisk institutt2 ved UiB og Kjell Morten Stormark ved RKBU Vest Uni-helse/UiB.

Storsatsing på sjømat og helse

Fire land og 26 ulike partnere skal forske på om sjømat kan ha en positiv effekt på fedme, diabetes og mental helse.

Publisert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

– Vi synes det er flott at Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond bruker 45 millioner for å gi sjømat - og helseforskningen et løft, sier Livar Frøyland, forskningsdirektør ved Nifes i en pressemelding.

Fish Intervention Studies (FINS) skal gå over fire år og er den største enkeltsatsingen på helseeffekter av sjømat og helse i Norge. I løpet av fire år skal 70 millioner kroner investeres i ny kunnskap, og av disse bidrar Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) med 45 millioner.

SAMARBEID: Prosjektgruppen består av (f.v) Livar Frøyland og Ingvild Eide Graff fra NIFES, Gunnar Mellgren fra klinisk institutt2 ved UiB og Kjell Morten Stormark ved RKBU Vest Uni-helse/UiB. Foto: Nifes.

Hovedmålet med prosjektet er å måle mulige effekter av mager og feit fisk på fedme og diabetes type 2, og på mental helse, læring, konsentrasjon og hukommelse hos barn og voksne. Prosjektet er tverrfaglig og kombinerer ernæringsbiologisk, medisinsk og psykologisk kompetanse.

– Vi skal blant annet finne ut om det er slik at et økt sjømatinntak hos barn vil føre til bedre læringsevne, sier professor Kjell Morten Stormark, ved RKBU Vest Uni- helse/UiB.

Stormark skal stå for den psykologiske delen av prosjektet, mens Nifes skal stå for den ernæringsbiologiske. Professor Gunnar Mellgren fra Klinisk institutt 2 ved UiB har ansvar for den medisinske delen. Alle partene er med i prosjektgruppen.

– Vi håper at prosjektet skal gi mer dokumentasjon på effekten av sjømat på utviklingen av fedme hos mennesker, sier Mellgren.

Vil komme ett trinn lenger

I 2011 kom det nye anbefalinger fra helsemyndighetene om å spise fisk to til tre ganger i uken, på bakgrunn av de positive effektene av feit fisk mot hjerte- og karsykdommer.

- Målet med dette prosjektet er å komme ett trinn lenger på å dokumentere helseeffektene av sjømat, sier Frøyland.

Tidligere dyreforsøk har vist at fiskeproteiner kan bremse utviklingen av fedme. Det finnes også enkeltstudier der skolebarn som har fått marine omega- 3 fettsyrer, har fått bedret skrive - og leseferdigheter. I tillegg finnes det enkelte befolkningsstudier som viser en sammenheng mellom lavt sjømatinntak og økt forekomst av depresjon.

– Det finnes svært lite forskning på mennesker der det er blitt spist fisk. Hvis vi skal si noe om helseeffektene i mennesker, må studiene også gjøres på mennesker og ikke bare hos dyr, sier Mellgren.

Flere ulike studier

For å dokumentere mulige effekter på fedme og diabetes skal det i løpet av fire år gjøres befolkningsstudier, der forskerne går inn i databaser for å se på sjømatinntak i sammenheng med livsstilssykdommer. Det skal gjøres spiseforsøk på overvektige barn og friske voksne, studier av effekt på redusert muskelmasse og beinskjørhet hos eldre, og studier av effekt av fiskeprotein på fedmeutvikling.

– Vi skal også se på maten som en helhet, og hva det betyr å endre kosten. Vi spiser ikke bare enkeltstoffer som omega-3 eller vitamin D, sier Graff.

For å finne mulige effekter på læring, hukommelse og depresjon av å spise sjømat skal det gjøres et spiseforsøk i Tyskland der effektene av feit fisk på konsentrasjon hos små barn skal måles. I Norge skal det gjøres et lignende spiseforsøk på ungdomsskoleelever. I tillegg skal sjømatinntaket hos gravide mødre kartlegges, og man skal studere effekten på fødselsdepresjoner og barnets utvikling.

– I Tyskland der vi vet at sjømatinntaket er lavt fra før, skal vi gi feit fisk til barn. Vi vil finne ut om det er slik at dersom vi gir barn mer sjømat vil de lære bedre, og få bedre konsentrasjon, sier Stormark.

Vurdert av Forskningsrådet

I tillegg til viktige forskningsinstitutt i Norge, har prosjektet samarbeidspartnere i både Tyskland, Kina og Danmark.

– Vi skal hovedsakelig teste ut hypotesene på mennesker, men også underbygge noen av studiene med dyreforsøk, og teste ut hypoteser og funn, på både mennesker og dyr, forteller Frøyland.

Samarbeidspartnere

Klinisk institutt 2 (UiB), Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest – Uni Helse), Regionssenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Sør/Øst), Institutt for samfunnsmedisinske fag (UiB), Kjemisk institutt (UiB), Institutt for biologi, Universitetet i København, Institutt for humanernæring, Universitetet i København, Technical university of Munich, University of Munich, East China Normal University (ECNU), Universitetet i Tromsø, Sintef, Haukeland universitetssykehus, Haraldsplass diakonale sykehus, Folkehelseinstituttet, Kavli forskningssenter for aldring og demens, Norsk sjømatsenter, Lerøy seafoods, Skretting ARC, Norway seafoods, Norway Pelagic, Marine harvest, Arena Ocean of Opportunities/Blue Planet, Nutrimar AS og Blue Protein AS.