- Stort sett alle klager
Ifølge Fiskeridirektoratet er det svært mange som klager på avgjørelser når det gjelder utviklingstillatelser. Det er en stor jobb å gå gjennom alle søknadene, og man skal ha gode argument for å få tilsagn.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Det er et trangt nåløye å få utviklingstillatelser til nye, innovative prosjekter innenfor havbruksnæringen.
De aller, aller fleste omsøkte konseptene får et blankt avslag av Fiskeridirektoratet, mens noen få utvalgte klarer å få direktoratets velsignelse til sine prosjekter. Senest fikk konseptet «Aqua Tower Platform» til Infotronic ANS og Marad Norway AS sin søknad til konseptet «Torus Seafarm» et nei fra direktoratet. Begge med beskjed om at de ikke har oppfylt kravet om betydelig innovasjon.
- Unikhet i seg selv er ikke nok
Karianne Edtem Thorbjørnsen, seniorrådgiver i Fiskeridirektoratet sier til Kyst.no at mange ikke er fornøyd.
- Stort sett alle klager på avslagene, det har vært noen helt få tilfeller der de har valgt å ikke klage. De aller fleste som får tillatelser har og klaget, det vil være de som får tillatelser, men ikke det antallet som de har søkt om. Så vi har til enhver tid mange klager til behandling, poengterer hun.
- Dere bruker ofte betegnelsen om «ikke betydelig innovasjon», hvor unikt må et konsept være for å få gjennomslag?
- Det er ikke så enkelt at det bare har med unikhet å gjøre. Det skal være noe nytt, men det skal også være en forbedring fra eksisterende teknologi. Det må også gå an å se at det er mulig å gjennomføre utviklingen. Unikhet i seg selv er derfor ikke nok, slår Thorbjørnsen fast.
Mange søknader
Seniorrådgiveren understreker at de har fryktelig mange saker til behandling. Både saker som kom før søknadsfristen og som ikke er behandlet ennå, samt klagesaker.
- Det er et ganske stort spekter av avslagsgrunner, man har alt fra at det ikke er nytt nok, til at det ikke lar seg gjennomføre, eller at det ikke er en forbedring fra eksisterende teknologi. Vi ser mange typer mangler i søknadene som kommer inn.
På Thorbjørnsen sin avdeling sitter det blant annet fem jurister som jobber aktivt med søknadene, i tillegg til ingeniører som jobber med sakene.
- Feiltolket beskrivelsen
Et av konseptene som nylig fikk avslag var prosjektet «Lukka Landnot» fra selskapet Sustainable Salmon.
Daglig leder i Salmon Sustainable, Kristian Eikeland, sier selskapet ikke er enig med det som står i avslaget, og mener at Fiskeridirektoratet har feiltolket beskrivelsen og realitetsvurderingen av konseptet.
- Det er flere aspekter av designet vi ser har blitt misforstått. Før var direktoratet mer åpen for å imøtekomme presentasjoner, slik at de ulike søkerne fikk presentere hvordan konseptet virker. Dette har de blitt mindre åpen for etterhvert, og vi ser som et resultat av dette at den tekniske vurderingen blir misforstått, forteller han til Kyst.no
Misforståelsene som har oppstått på de tekniske spesifikasjonene vil selskapet nå utbedre i en kommende klage til direktoratet.
