Sykdom gir Arnarlax problemer

I kvartalsmeldingen til Salmar, som eier 34 % av Arnarlax, kan man lese at det islandske selskapet slaktet ca 1 700 tonn i tredje kvartal 2017, mot 2 800 tonn i andre kvartal og ca 2000 tonn i første. I hele fjor slaktet de 4000 tonn, og i år forventer de å ende på 9500 tonn. Neste år er prognosen 11 000 tonn.

Både inntekter, EBIT og EBIT/kg har falt gjennom 2017, og nå i tredjekvartal endte man på minussiden.

BKD trekker ned

Noe av det de har slitt med i det siste har vært bakteriesykdommen BKD (bakteriell nyresyke).

- Kostnaden på slaktet biomasse i tredje kvartal er negativt påvirket av biologiske utfordringer, herunder høy dødelighet, blant annet som følge av fiskesykdommen BKD. I tillegg påvirkes kostnadene av at selskapet er i en oppbyggingsfase med suboptimal driftsstruktur, heter det i Salmars kvartalsrapport.

BKD var sykdommen som fikk mye av skylden da man for andre gang prøvde å stable på beina en islandsk laksenæring for ca 10 år siden. Nå prøver man seg altså for tredje gang, men møter fremdeles dette gamle spøkelset.

Er et vedvarende problem

Administrerende direktør i Arnalax Kristian B Matthiasson, innrømmer at BKD har vært og fremdeles er en utfordring på Island.

- Vi er heldige på Island som ikke har virussykdommer, men BKD har dessverre vært en utfordring for oss. Vi har levd med BKD en god periode nå og vi snakker ikke om et stort utbrudd av BKD, men heller en ulmende dødelighet som vedvarer og forstyrrer produksjonen vår, påpeker han.

Problemene er ikke knyttet til et spesielt stadium i fiskens liv.

- Vi ser hos oss en vedvarende dødelighet på fisken gjennom hele livssyklusen. Vi får ikke plutselig dødelighet når fisken når en gitt størrelse. Vi har to smoltanlegg i Arnarlax, der det ene har utfordringer med BKD, sier han.

Ikke via rogn

BKD kan i utgangspunktet vertikaloverføres, dvs smitte fra stamdyr til rogn/melke. Men direktør i avlselskapet Stofnfiskur Jónas Jónasson avkrefter at det er rognen som er kilden.

- Vi har aldri funnet BKD hos oss. Vi screener all stamfisk rutinemessig for en rekke sykdommer, deriblant BKD, så vi kan garantere at rognen er sykdomsfri, sier Jónasson.

Stofnfiskur sin stamfisk går i anlegg på land og får vanntilførselen fra borehull dypt ned i grunnen, og Jónasson understreker at dette vannet er helt rent og patogenfritt, og aldri har vært i kontakt med vill fisk.

- Det er dette som gjør at vi kan eksportere sykdomsfri rogn til hele verden, påpeker Jónasson.

Smittes i settefiskanleggene

Matthiasson forklarer at fisken deres blir smittet med BKD i ferskvannsfasen.

- Utfordringen er i settefiskproduksjonen og vi må sørge for at vi ikke pådrar oss smitte i anleggene. Vi har innført strenge hygienerutiner både på sjø og bl.a. satt full rensing på alt av vann på smoltanlegget, og foreløpig er vi BKD-frie i begge smoltanlegg og setter alle krefter i å kunne sette ut en BKD-fri generasjon i 2018, sier han.

Arnarlax-sjefen forteller at de har hatt varierende grad av problemer knyttet til sykdom på de ulike lokalitetene.

-  Vi har sett en ulik utvikling av sykdom fra lokalitet til lokalitet. På lokaliteter med svært god miljøfaktor klarer vi å leve med BKD og oppnår gode resultater. Men hvis miljøforholdene på lokaliteten ikke er optimale blir vi straffet. Vi har derfor utviklet en Arnarlax-standard på lokalitetene som sikrer at miljø og produksjonsforhold for fisken er optimale til en hver tid.

Selv om sykdommen var med å satte nådestøtet for ti år siden, har han god tro på at det ikke skal skje igjen.

- Vi SKAL løse utfordringene som ligger med BKD og BKD vil ikke sette en stopper for produksjonen på Island. Vi vet hvor smittepresset for BKD ligger, og vi famler ikke i mørket for å bli kvitt problemet, men jobber målrettet og effektivt mot en BKD-fri fisk.