Trination: - CMS har blitt mer alvorlig
Trination-samarbeidet for utveksling av kunnskap om PD, CMS og HSMB hadde møte i Dublin tidligere i måneden. En av hovedkonklusjonene var at CMS er på fremmarsj og ser ut til å ha blitt mer alvorlig.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Det kanskje viktigste punktet fra møte var at CMS begynner virkelig å bli en alvorlig sykdom. Fra Skottland meldes det om en kraftig økning fra 2016 til 2017, med hele 75 % flere utbrudd.
CMS sees nå oftere på mindre fisk, inkludert nylig sjøsatt smolt, selv om hovedtyngden fortsatt er på stor fisk. Disse endringene var det enighet om at er verdt å ta på alvor.
Fra Irland meldes det om at viruset som forårsaker CMS; PMCV, i fjor ble funnet på fire av landets totalt ni lokaliteter – som samlet setter ut ca. 5 millioner fisk i året. CMS-sykdom ble sett på tre av disse fire lokalitetene. Utbruddene har hatt dødelighet på opptil 11 %. Oppsummert er tilstanden alvorlig også i Irland.
Fra Norge ble det meldt om at viruset finnes langs hele kysten, og sannsynligvis er et økende problem. Som fra Skottland ser man også i Norge utbrudd på mindre fisk. I en datainnsamling som involverte 6 generasjoner av fisk – totalt 545 fiskegrupper - utsatt i perioden 2012-14, ble risikofaktorer for utvikling av CMS undersøkt. Dødelighet over 0,1% ble i undersøkelsen ansett som et klinisk utbrudd. Noe av det som ble konkludert med var at daglig risiko for sykdom øker ved antall dager i sjø, og at større fisk er mer affisert enn liten. I tillegg gir PD- og HSMB-dødelighet økt risiko for CMS, selv om man konkret for området Hardanger så lite CMS-sykdom i fjor til tross for at området er sterkt infisert av PD.
Et annet funn var at høstfisken har den største daglige risiko for å utvikle CMS.
Det er ikke sett på lusebehandling som en faktor, men det ble påpekt at det har vært endringer i behandlingsmetoder i løpet av datainnsamlingsperioden, der ikke-medikamentelle metoder har blitt mer og mer vanlig. Disse metodene ansees for å kunne utgjøre en risiko, men her trengs det mer kunnskap.
Fra en lignende undersøkelse i Irland kom det frem at fisken var 3,5 kg i gjennomsnitt ved CMS-utbrudd i perioden 2016-2017. Dødeligheten varierte mellom 3 og 30 %. Selv om alle merdene kunne påvises med PMCV-virus var det ikke kliniske utbrudd i alle. Det ble etterlyst mer data på hvorfor det er slik. Spørsmål ble stilt om det kunne tenkes at det kan være en eller annen vert i systemet. Utbruddene kom typisk fra fisken hadde vært 8 mnd i sjø frem til slakt.
Jobbes med DNA-vaksine
Det ble fortalt at det er gjort mange vaksineforsøk mot CMS, men at disse så langt ikke har resultert i tilstrekkelig effekt. En utfordring er at smittemodellen for CMS tar tid; minimum 7 uker tar det å utvikle CMS, og man får typisk ingen dødelighet. Histopatologien er på topp etter rundt 7 uker. Skal det lages en virusvaksine er det også en forutsetning at viruset vokser i cellelinjer, og PMCV-viruset er veldig vanskelig å dyrke.
Det arbeides også med DNA-vaksinetilnærming, men her er utfordringen at det er få proteinkandidater å jobbe med.
Det ble også lagt frem resultater fra en PMCV-screening i Norge. Der ble det fra Vest-Norge meldt om både tidligere og økte antall påvisninger, samt forøket dødelighet. Noen av utbruddene kom rett etter sjøsetting, mens andre opptrådde rett før slakting. Høy frekvens av virus ble funnet i stamfisk, mens det var liten frekvens å finne i settefiskanleggene. Derimot påvises det enkelte ganger virus like etter sjøoverføring. Så langt er det sett lite virus i rognveske og melke.
PMCV kan påvises i felt over lang tid på lave nivåer, men når infeksjonen starter, øker virusmengden dramatisk. Fiskepopulasjonene ser ikke ut til å kvitte seg med infeksjonen, og blir bærer av viruset.
Fra felterfaringer ble det trukket frem at en god helse og infeksiøs status hos settefisken er viktig. Hva fisken har med seg av infeksiøse agens når den settes ut fra ulike settefiskanlegg kan varierer betydelig. Med tanke på at en lokalitet kan motta fisk fra så mye som 4-5 ulike leverandører, så kan dette ha mye å si. Sykdommer som f.eks. Branchiomonas, Pox og IPN kan smitte til andre grupper i sjøanlegget. Derfor vil det være optimalt med så få grupper som mulig i hvert anlegg.
Optimalisere slaktetidspunkt
Av tiltak fremover ble det påpekt at et viktig fokusområde er å begrense tap i sjø ved bedre å forstå infeksjonsdynamikken og å optimalisere slaktetidspunkt. Det bør kartlegges en mulig vertikaloverføring og få mer kunnskap om PMCV sin rolle i settefiskfasen.
Det ble vist til selskaper som på eget initiativ screener fast for PMCV for å planlegge slaktingen, selv om de ikke er pålagt dette ettersom sykdommen ikke er rapporteringspliktig.
Les mer om hva som kom frem på Trinations15-års jublieumskonferansen i Norsk Fiskeoppdrett nr 8 som utgis til Aqua Nor.
