Tror på «game-changer» for RAS-teknologi

Han er fysiker og daglig leder i tomannsbedriften SeaRAS. Sammen har han med seg Morten Aga, også han med bakgrunn innen havbruk- og offshoreteknologi.

Vi har tidligere skrevet om systemet, bl.a. i Norsk Fiskeoppdrett nr 10 2018. Da var det kun på tegnebrettet. Den gang hadde selskapet sendt inn en søknad på utviklingstillatelser på et anlegg der teknologien ble brukt i et flytende RAS for matfisk, men har etter dette fått avslag. Avslaget er imidlertid anket.

Nå har de kommet noen steg lengre og fått bygget et demonstrasjons- og testanlegg på en kai i Ytre Arna med utsikt til et Tombre-anlegg på Osterøysiden.
- Vi har bygget dette for å vise systemet i praksis og dokumentere og teste ut ulike konfigurasjoner, slik at vi kan være trygg på at produktene vi leverer tilfredsstiller kundens krav, sier Lien.

Fjerne fine, organiske partikler

Systemet er bygget opp på en helt ny måte, sammenlignet med eksisterende RAS-anlegg. 

- Disse er som regel modulbaserte med mye røropplegg som krever store arealer og er kostbare. Man har så langt erfart at i de anleggene som benytter sjøvann i RAS, vil det være enda viktigere å fjerne de minste organiske partiklene enn hva det er i RAS for ferskvann. I tillegg til at bakterier som lever på disse, stjeler oksygen og produserer store mengder CO2, så representerer avleiring av slikt organisk materiale en økt risiko for H2S.

Reaktorløsningen kan også installeres i eksisterende sirkulære kar. Vannbehandling og moving bed biofilter foregår i ringvolum langs periferien av karet. Dette gir minimal risiko for dødsoner i biofilteret. Karvolumet sirkuleres gjennom auaduktene 1-2 ganger pr. time. Aquaduktene lufter for CO2 og skimmer. Vann ut av RAS anlegget (1-3 %) tas ut gjennom skimming. En delstrøm tas ut i bunnen og føres gjennom et mekanisk filter for fjerning av store partikler. Vann herfra føres tilbake og driver ejektorene som skaper sirkulasjon og mikrobobler på ulike steder i anlegget.

Noe av det Lien mener som virkelig skiller dette fra tradisjonelle RAS-anlegg, er hvordan de fjerner nettopp organiske partikler. Spesielt de minste partiklene som ikke fanges opp i mekaniske filter og dermed akkumuleres i et RAS-anlegg. I tillegg vil løsningen med å lufte for CO2 uten å bruke biolegemer også redusere risk for akkumulering av organisk materiale og påfølgende risk for H2S.

- H2S-problematikken knytter seg til det å fjerne organisk materiale samt mangel på sirkulasjon. I dag benytter man seg gjerne av mikrofiltre og sedimentasjonsbasseng. Vi bruker luft i form av mikrobobler, forklarer han.

Gjennom et system der luft injiseres i en aquadukt som mikrobobler, skimmes mikropartiklene ut. Samtidig luftes vannet for CO2 ved undertrykk og oksygen tilsettes der vannet er undermettet på gass, s.a. O2 lett blir tatt opp i vannet. Dermed forflytter de vannet, skimmer og lufter for CO2 og oksygenerer i samme prosess.

- Et RAS-anlegg har et stort forbruk av O2 og tilsvarende produksjon av CO2. Heterotrofe bakterier som ikke er ønskelig i anlegget kan stå for så mye som 30-40 % av dette. Derfor er det viktig at man på enklest og billigst måte kan redusere mengden av disse «uønskede» bakteriene. Resultater så langt tyder på at SeaRAS-reaktoren gjør dette, sier han.

Lien mener deres måte å gjøre det på gir et langt H2S-sikrere anlegg og sørger for en mye bedre vannkvalitet og dermed bedre fiskehelse og tilvekst.

- Samtidig ser det ut som SeaRAS-reaktoren har et energiforbruk som ligger mer enn 30 % under det som er oppgitt fra de andre mest energieffektive anleggene, og det til en vesentlig lavere kostnad. 

Aquadukten et eget produkt

At aquadukten virker etter hensikten har selskapet fått demonstrert gjennom at et eksisterende RAS-anlegg med høyt CO2 nivå og mye små partikler (<40µm) har installert den permanent som en del av anlegget.

- Karet fikk en reduksjon i CO2 nivå samt at fisken fikk betydelig mer appetitt.  «Appetitten økte med 20 %» ble det uttalt. En versjon 2 av aquadukten ble installert i et annet kar. SeaRAS Aquadukt lanseres også for åpne merder med luseskjørt og lukkede gjennomstrømningsanlegg, der enheten flyter og tar vann opp fra ønsket dyp, skimmer, og lufter det før det spres ut i overflaten av merden. 100 kbm/min kan kjøres gjennom en enhet.

Klar for å oppskalere

Han har ikke gitt opp tanken på å utvikle reaktoren som et flytende  sjøanlegg. 

- Når vi har fått dette opp og gå på land, vil vi gå videre med sjøanlegg. Vi ser jo at landbaserte anlegg beslaglegger store areal og ofte i strandsonen, der videre ekspansjon er begrenset. En kombinasjon av enheter på land og sjø kan da være en gunstig løsning, der man kan ta fisken helt fram til slakt. Et RAS anlegg i sjø vil legges på skjermede lokaliteter. De representerer et lite fotavtrykk med svært høy produksjon, ingen luseproblem eller utslipp, og når anlegget skal forlates så er alt tilbake til slik det engang var, sier han.

Lien føler de nå er kommet så langt at de vil for alvor gå ut i markedet med metoden.

- Vårt neste mål er å få bygget opp et pilotanlegg med fisk, så vi kan få dokumentert ytelsen og fiskehelsen. Forprosjektet vi har kjørt har gitt oss mange gode svar på at dette fungerer.

- Jeg føler vi har noe å tilby i markedet nå, sier Lien.