- Viktig avgjørelse om bruk av termisk avlusing

- Mattilsynet har i denne saken hørt på havbruksnæringen, sett innsatsen havbruksnæringen legger ned i å forbedre termisk avlusning som metode, og har landet på en fornuftig avgjørelse om videre bruk av metoden, sier Kjetil Hestad, organisasjonssjef i Sjømatbedriftene.

Han legger til at det er viktig med fokus på forebyggende tiltak for å redusere håndteringen av fisken, for best mulig velferd. Linn Therese S. Hosteland, næringspolitisk rådgiver i Kystrederiene er enig med Hestad.

- Avgjørelsen gir næringen forutsigbarhet. Det er kritisk for både miljø og fiskevelferd at det fortsatt vil være mulig å benytte termisk behandling mot lakselus fremover, sier Hosteland.

Begge viser til at det i har i vært god dialog med Mattilsynet gjennom saken, selv om avklaringen rundt behandlingsmetoden har tatt noe tid. 

- Det har vært en utfordrende sak, men vi har siden diskusjonen startet vært tydelige på at hensynet til fiskevelferd ved avlusing ikke bare er knyttet til avlusingsmetoden, men til den totale håndteringen av fisken. I tillegg spiller miljøforholdene og fiskehelsestatus i forkant av håndteringen en stor rolle for hvordan velferden er i merden etter behandling. Det er fint å se at Mattilsynet også erkjenner dette, sier Hosteland.

Samarbeid for bedre fiskevelferd

Kystrederiene og Sjømatbedriftene er videre medsøkere i en stor prosjektsøknad til Norges Forskningsråd, sammen med Sjømat Norge, Havforskningsinstituttet, Nofima og Veterinærinstituttet. Prosjektet kalles «Welfare Severity», og målet er å få på plass mer kunnskap om god velferd ved håndtering av fisk.

Veterinær Hogne Bleie forteller at prosjektet kom til etter initiativ fra brønnbåtrederiet Rostein høsten 2019, etter at næringsaktørene gikk sammen for å dele kunnskap og å fremme forskning om fiskevelferd ved ikkemedikamentell avlusing. Hogne Bleie representerer næringen inn i prosjekt-konsortiet. 

- Det er vist stor vilje fra både forskningsinstitusjonene og næringen til å sammen finne en felles forståelse for hva som er god velferd ved håndtering. Om prosjektet blir fullfinansiert, er målet at vi gjennom det fireårige prosjektet vil kunne standardisere den velferdsmessige påvirkningen av oppdrettslaks ved ulike behandlingsmetoder og annen rutinemessig håndtering, sier Bleie.

Havforskningsinstituttet leder prosjekt-konsortiet der også NOFIMA og Veterinærinstituttet, samt Universitetet i Wageningen deltar.

- Både forskningsinstitusjonene og næringsaktørene jobber svært godt sammen for å finne gode løsninger på viktige problemstillinger, legger Bleie til.

Krevende operasjoner

Kjetil Hestad påpeker at godt samspill i næringen er viktig da både fartøyene som håndterere fisken, selve avlusningssystemene, samt forholdene rundt operasjonene i hvert tilfelle er ulike. 

- Vi opplever at dyrevelferden er hovedprioritet i forbindelse med all håndtering av fisk, men det er svært utfordrende å ha kontroll på alle parametere. Vi har stor tro på at videre utvikling av både eksisterende og nye metoder vil være positivt med hensyn til fiskens velferd og effekt på lusa, sier Hosteland. 

Hestad mener det omsøkte prosjektet vil kunne gi mange svar innen velferd for en voksende havbruksnæring. 

- Så snart det kommer en avklaring, og forhåpentligvis en godkjenning av søknaden, setter vi i gang. Vi vil fortsette arbeidet med å forbedre metoden for å sikre forsvarlig fiskevelferd på de områdene vi som organisasjon kan, sier Hestad.