Vil fange opp dødeligheten i merdene

Veterinærinstituttet leder to av de nye forskningsprosjektene som er tildelt midler gjennom HAVBRUK, Forskningsrådets viktigste virkemiddel innenfor havbruksrelatert forskning.

Ett av de to forskningsprosjektene er det seniorforsker Britt Bang Jensen ved Veterinærinstituttet som skal lede.

Ny portal for havbruksnæringen

Prosjektet «Understanding and monitoring mortality in farmed fish towards sustainable growth in aquaculture», forkortet til MortMonitor, skal hjelpe næringen, myndighetene og andre til å forstå hva som driver dødelighet i oppdrettsnæringen. 

Bang Jensen sier til Kyst.no at de tenker å utvikle en portal der dødeligheten vises i realtime i et interaktivt kart eller annen grafisk fremstilling.

- Denne portalen vil bli tilgjengelig for myndigheter og andre interessenter etter avtale. Uventet høy dødelighet eller uvanlige forekomster av dødelighet vil bli flagget i en slik portal med en gang det forekommer, slik at en hurtig kan sette i gang undersøkelser for å avdekke årsakene, sier hun.

Et mål for prosjektet sier hun er å gi en dyptgående beskrivelse av dødeligheten og hvordan den varierer med sesong og år og mellom anlegg og geografiske områder. Ut ifra dette vil myndigheter og oppdrettere kunne definere hvilke nivåer av dødelighet som er akseptable for hver produksjonsenhet ut ifra forutsetningene deres.

- Dette vil gi en bakgrunn for å vurdere deres prestasjon i forhold til å redusere dødeligheten.

Økt eller stor dødelighet i et anlegg

Prosjektet forteller forskeren vil utvikle verktøy for å overvåke dødelighet og for å kunne varsle om det er økt eller stor dødelighet i et anlegg eller i flere anlegg i et område. Prosjektet bygger på 16 års produksjonsdata og innhenting av detaljerte data fra næringen og andre aktører.

- Begrensing av dødelighet må være top-prioritet i en etisk, bæredyktig produksjon av fisk. Lav dødelighet er en av flere indikatorer på god dyrevelferd, og det er viktig å få løftet frem i lyset hvilke muligheter næringen har for å begrense dødeligheten i produksjonen sin, sier Bang Jensen.

I prosjektet vil det også bli samlet inn detaljerte daglige produksjonsdata fra lakseprodusenter. Disse vil bli brukt inn i en modell for daglig dødelighet, der Bang Jensen sier de vil inkludere alle relevante faktorer som kan påvirker dødeligheten.

- Her vil vi for eksempel inkludere mekaniske lusebehandlinger og annen håndtering, samt opplysninger om produksjonstype, anleggstype og fisketype. Modellen vil deretter bli brukt til å kvantifisere effekten av hver faktor på den totale dødeligheten, hvordan denne effekten avhenger av når i et eventuelt sykdomsforløp hendelsen skjer.

Hvilke faktorer som skal undersøkes vil bli basert på intervjuer utført med produsenter, ettersom produsentene har god kunnskap til hva som er årsakene til dødelighet i deres egen produksjon, legger hun til.

Kan endre praksis? 

Forskeren forventer at prosjektet vil kunne identifisere hvordan ulike praksis for å håndtere sykdom og lovpålagte behandlinger påvirker dødeligheten, og dermed hvordan denne kan reduseres ved å endre sin praksis.

Prosjektet er planlagt å starte i april 2019, og avsluttes mars 2022. Totalt ble det tildelt 6,9 millioner kroner, av disse går 4,9 millioner kroner til Veterinærinstituttet og to millioner kroner går til samarbeidspartner Norsk regnesentral.