Vil ha ny PD-strategi: - Dette må til
I en artikkel nylig publisert i Norsk veterinærtidsskrift, kommer forfatterne med en klar anbefaling til en ny PD-strategi.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Artikkelforfatterne mener en ny strategi mot laksesykdommen bl.a. bør bygge på omfattende vaksinering.
- Alt som kan stoppe virusutskillelsen er bra. Selv om vaksinene ikke virker 100 %, så reduserer de smittepresset. Tiltakene benyttet så langt har ikke lykkes i å begrense utbredelsen av SAV2 nordover, som var selve formålet med PD-soneforskriften fra 2012, sier en av medforfatterne til kyst.no, veterinær Paul Midtlyng.
Han har skrevet artikkelen i Norsk Veterinærtidsskrift sammen med veterinær Aoife K.M. Westgård som er ansatt i Aqua Kompetanse.
Tenke som i furunkulosens dager
Midtlyng trekker paralleller tilbake til furunkulosens herjinger på slutten av 80-tallet når det kommer til alvorlighetsgrad av sykdommen, men mener både myndighetenes og næringen handler annerledes nå.
- Min motivasjon for å skrive denne artikkelen er at jeg oppfatter at det er en dramatisk forskjell i måten man driver sykdomskontroll både fra myndigheter og næring. Den gang gikk man i gang med en skikkelig dugnad. Vi testet 11 eller 12 prototyper på vaksine, to av dem virket og etter to år var de i full bruk.
Nå mener Midtlyng det hele blir for fragmentert.
- Det har kommet tre nye PD-vaksiner de siste årene, men det ser ikke ut som noen ser behovet for å finne raskest mulig ut hva det er som faktisk stopper epidemien.
En av de tingene er ifølge Midtlyng at alle må vaksinere.
- Det er ikke nok at bare de som er i utkanten av PD-sonen gjennomvaksinerer. Vi må ha med alle de som også er midt i kjerneområdet, sier han.
Serologisk overvåkning av blod fra slaktefisk
Han mener også at dagens screeningprogram ikke virker etter hensikten.
I dag må oppdretterne screene for PD helt fra svenskegrensen i sør til Grense Jakobselv i nord. Det mener han er sløseri med penger og ressurser. Dessuten er han kritisk til om PCR-metoden som benyttes i dag er den mest optimale.
De to forfatterne påviste nemlig antistoff mot SAV i slaktefisk fra en lokalitet som i hele sjøperioden hadde testet negativt for samme agens med qRT-PCR.
Dette var overraskende, og gir etter vår mening grunn til å spørre om hvor god den norske overvåkningsstrategien for PD egentlig er, både epidemiologisk og i alle fall nytte-kostnadsmessig.
Midtlyng og Westgård har beregnet rene analysekostnadene for qRT-PCR-testing av fisk fra en «normal» sjøutsettslokalitet i 15-18 måneder beløper seg til mellom 90 000- 162 000 kroner, og de mener kostnadene til prøveuttak kan nå opp til samme beløp.
- For å dokumentere at det ikke sirkulerer latent SAV i en frisone (per i dag Nord-Norge) framstår serologisk overvåkning av prøver fra all slaktefisk som et åpenbart alternativ. Serologi for SAV er velkjent og godt dokumentert fra Irland og Skottland og ikke minst foreligger det publisert informasjon som indikerer at serologiske spor etter SAV-infeksjon varer klart lengre enn agenspåvisning med qPCR, påpeker Midtlyng.
2 måneders brakklegging
De to forfatterne foreslår også sterkere restriksjoner på transport av levendefisk mellom produksjonsområder, og 2 måneders brakklegging i alle soner med PD.
- I alle fall inntil PD er brakt under vesentlig bedre kontroll enn i de 20 årene som ligger bak oss, påpeker han.
Midtlyng har stor tro på at en slik strategi kan være svært virksom, og viser til hvordan det har gått i området Rørvik-Ytre Namdal.
- Etter PD-epidemien på 2017-generasjonen ble området gjennomvaksinert samtidig som man innførte strengere tiltak mot lokal spredning. Det ser ut til å ha virket, og per nå er det ingen lokaliteter med mistanke eller påvisning av PD i hele Ytternamdalen, sier han.
