WWF jobber med oppdatering av ASC-standarden
Julie Døvle Johansen fra WWF, forteller de nå jobber med å oppdatere ASC-standarden. Dette gjøres samtidig som de også arbeider for stans av vekst innen havbruk.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Senest i februar ble det spådd at standarden skulle oppdateres i løpet av 2017, men det kan virke som om det enda tar noe tid før føringene er på plass.
Les også: ASC-standard 2.0 tar form
Julie Døvle Johansen har vært havmiljørådgiver for WWF Verdens naturfond siden januar 2016, og har jobbet en del med ASC-ordningen som finnes for havbruk.
Både norske og utenlandske lakseoppdrettere har de siste årene kastet seg på trenden med ASC-sertifiseringer, og Døvle forteller at hele 520 oppdrettsanlegg som produserer ulike arter over hele verden nå er sertifisert. 114 av disse befinner seg i Norge.
Døvle synes det er gledelig at antall sertifisert anlegg stadig vekk øker i Norge.
- Samtidig så har ikke oppdrettsnæringen løst problemene med lakselus og rømming. Det at teknologien stadig vekk rykker fremover gjør meg glad. Det er spesielt bra å se at flere ser på lukkede anlegg i sjø som et alternativ til de tradisjonelle åpne merdene i sjø, sier hun til kyst.no.
- Jeg tenker også at nå bør vi - forbrukerne - våkne opp, og kreve at sjømaten vi kjøper og spiser kommer fra anlegg som har gjort en reell innsats for å minimere det økologiske fotavtrykket lokalt, og globalt.
Utvikler flere områder
Gjennom årene har standarden stadig utviklet seg. Det skal den også gjøre fremover.
- Hvordan har prosessen med oppdateringer gått det siste året?
- Jeg syntes prosessen har vært veldig bra så langt. Vi har hatt god dialog mellom de andre WWF kontorene og kommet frem til flere gode innspill til denne runden med oppdatering av standarden. Hva som kommer ut av oppdateringen er enda for tidlig å si.
Men hun kan fortelle hvilke områder de kan omhandle.
- I denne runden har vi fokusert på flere områder. Blant annet fôr, smoltoppdrett og bruk av kjemikalier til bekjempelse av lakselus.
I tillegg til disse kjemper WWF også for det de selv omtaler som et bedre regelverk og hyppigere kontroller.
- Også for mer bærekraftig fôr til oppdrettslaksen, samt stans i all vekst i oppdrettsnæringen før problemene med lakselus og rømming er løst, legger hun til.
Seks år
Det første anlegget ble sertifisert tilbake i 2012, og dette anlegget var hverken i Norge eller produserte laks.
- Det var Regal Springs tilapia farm i Indonesia. Det er en tropisk ferskvannsfisk opprinnelig fra Afrika, men mesteparten av oppdretten foregår i Sør-Øst Asia, informerer hun.
De elleve ulike selskapene under har samlet sertifisert 114 anlegg i Norge:
- Marine Harvest Norway
- Lerøya Aurora
- Lerøy Midt
- SalMar Farming
- SalMar Nord
- Wenberg Fiskeoppdrett
- Cermaq Norway
- Edelfarm
- Måsøval Fiskeoppdrett AS
- Grieg Seafood Finnmark AS
- Norway Royal Salmon
Anlegg er også sertifisert i landene Nederland, Tyskland, Belgia, Sveits, Frankrike, Danmark, Østerrike, Canada, Japan, på de Britiske øyer, Kina, Spania, USA, Finland, Polen, Hong Kong, Italia, Singapore, Australia.
Fakta om ASC:
- WWF var med på å ta initiativet til miljøsertifiseringen for blant annet oppdrettslaks, kalt Aquaculture Stewardship Council (ASC).
- ASC har strengere miljøkrav enn de som er satt av norske myndigheter. Bare de lakseoppdretterne som når miljøkravene i denne standarden, får selge laks merket med ASC.
- Blant de omfattende miljøkravene som må være oppfylt før et oppdrettsanlegg kan oppnå ASC-sertifisering er ingen rømming (kun 300 fisk per generasjon), minimalt med lus i sårbare perioder og fôr fra 100 prosent bærekraftig fiske, i tillegg til hensyn til sosiale bestemmelser om arbeidsvilkår og hensyn til nærområder.