Har testet ut nytt utviklingskonsept i Sintefs bølgebasseng
Utviklingskonseptet ØyMerd til Astafjord Ocean Salmon ble sjøsatt for testing i SINTEFs bølgebasseng i Trondheim nylig. Resultatene viser at løsningen åpner for oppdrett av laks på langt mer eksponerte lokaliteter enn dagens teknologi tillater.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Som en del av det pågående utviklingsarbeidet på ØyMerd ble det uken før påske gjennomført omfattende tester ved SINTEF Oceans havlaboratorium.
Arbeidet er en del av forarbeidet som er nødvendig før prosjektet kan realiseres, dersom Fiskeridirektoratet tildeler utviklingstillatelser til Astafjord Ocean Salmon for gjennomføring av prosjektet.
Omfattende arbeid lagt ned
- Testen var en suksess og gjenspeiler det omfattende arbeidet som er lagt ned i prosjektet, sier prosjektleder Kåre O. Hæreid i i en pressemelding fra Astafjord Ocean Salmon.
- Før søknaden om utviklingstillatelser ble levert, gjennomførte vi grundige analyser og datasimuleringer som dokumenterte at konseptet oppfører seg godt i grov sjø. Med bakgrunn i denne dokumentasjonen ga DNV GL oss en «approval in principle» i fjor høst. Nå er resultatene fra beregningene bekreftet gjennom modelltesten hos SINTEF, sier han.
Modellen ble bygd i skala 1:30 og veide 750 kg. I tillegg ble den utstyrt med bunnringnøter i riktig målestokk for å se hvordan nøtene oppførte seg under konstruksjonen i bølgehøyder opp mot 12 meter. Konstruksjonen ble utsatt for normale sjøtilstander og høststormer samt kombinasjonen av ekstreme bølger og sterk strøm.
- Vi forventet ærlig talt mer bevegelse og sjø innover dekk ved 50-årsbølger, men testen viste at denne effekten er svært begrenset. Vi var spesielt fornøyd med at sjøen på leside av konstruksjonen åpner for båtoperasjoner og forsyninger også ved dårlig vær. I tillegg var det lite deformasjon av noten ved sterk havstrøm, sier Marius Arvesen fra Astafjord Ocean Salmon.
Øymerden bygges for signifikant bølgehøyde seks meter og skal med det kunne plasseres på eksponerte lokaliteter i ytre kyststrøk. Den er også utrustet for å kunne takle isingsproblematikken som oppstår i arktisk farvann gjennom et eget avisingssystem.
Om bord skal det plasseres fasiliteter og fôrkapasitet for kontinuerlig drift over lengre perioder med dårlig vær. Bofasilitetene blir lik standarden man forventer på offshoreinstallasjoner og konstruksjonen skal normalt bemannes med tre til fire akvateknikere som går turnus.
Klar for rask igangsettelse
Astafjord Ocean Salmon og spesialister fra Bemlotek, Concrete Structures og Kværner var tilstede under testingen i Trondheim. I følge styreleder i Astafjord Ocean Salmon, Tore Lundberg, er partnerskapet klar til en rask prosess så fort svaret fra Fiskeridirektoratet foreligger.
- Vi har stor tro på prosjektet og har valgt å fortsette utviklingsarbeidet mens vi venter på Fiskeridirektoratets svar på søknaden. Derfor er vi også klar for å gå raskt i gang med realiseringen dersom vi får tildelt utviklingstillatelser.
Samtidig er han klar på at prosjektet er økonomisk krevende og at det ikke vil bli realisert uten utviklingstillatelser.
- Om vi skal utvikle og teste en konstruksjon til vel 500 millioner kroner må vi kunne forsvare det økonomisk gjennom risikoavlastningen utviklingstillatelsene representerer. Om vi får tildelt tillatelsene vi har søkt vil det være mulig å gjennomføre denne krevende investeringen.
Ordningen med utviklingstillatelser opphørte 17. november 2017. Fiskeriminister Per Sandberg uttalte den gang at resultatet fra ordningen vil bli mange spennende og innovative prosjekter som kan bidra til å fremme miljø og arealtilgang.
Konseptet ØyMerd er utviklet av bedriften Bemlotek med støtte fra Innovasjon Norges Miljøteknologiordning og Skattefunn. Selv om bedriften er fersk, er kompetansen i bedriften basert på gründernes lange internasjonale erfaring fra marine installasjoner.
Kværner inn
I fjor gikk Kværner inn som medeier sammen med de tre gründerne.
- Norge har lang erfaring med bruk av betong for offshorekonstruksjoner, sier Atle Haug, daglig leder i Bemlotek i pressemeldingen.
- Vi vil kombinere denne kompetansen med de naturgitte fordelene vi har for oppdrett i Norge: kystlinjen vår. Med denne løsningen muliggjør vi oppdrett på nye eksponerte lokaliteter. Vår løsning er pålitelig og robust, og vi mener den er både økonomisk og teknisk gjennomførbar som et tiltak for å øke lakseproduksjonen i Norge, legger han til.
Prosjektteamet ferdigstiller prosjektets forarbeid etter testen i løpet av våren 2018.
