Undervannsdronen «Hugin» skal være øynene til oppdrettsbransjen

Rett utenfor Oslo og langt fra havet har ingeniører fra Kongsberg Maritime bygget en undervannsdrone som kan overvåke havbunnen og oppdrettsfisken fra undersiden. AUV`en kan dykke 6000 meter og operere helt på egenhånd.

- Hensikten med å bruke en slik AUV kan være flere. En kan være av miljøhensyn for å foreta karlegging før, under og etter en operasjon. På denne måten kan man detektere om det skjer små endringer i vannkvalitet, havbunn, sediment eller andre miljøforandringer. En annen måte å bruke AUV er å inspisere selve utstyret som f.eks ankere, forankringsliner og om merdens tilstand, om det rømmer fisk etc, sier salgssjef Atle Gran til kyst.no.

Han forklarer at en AUV har påmontert mange sensorer av ulik type. Avhengig av hva slags type jobb farkosten skal utføre har den en kombinasjon av flere sensorene integrert.

Kongsberg Maritime startet utviklingen av den første AUV'en allerede på 80-tallet. Fra tidlig på 90-tallet startet utviklingen av KM's mest solgte AUV kalt HUGIN. Utviklingen av farkosten var fra oppstarten et samarbeids prosjekt mellom FFI, Statoil og Kongsberg.

De nye øynene på havbunnen

- Nyskapende teknologi fra den kommersielle markedet i kombinasjon med den robuste og pålitelige egenskapene fra den militære sektoren har resultert i den mest avanserte undervannsfarkosten som eksisterer i sin klasse. Det ligger dermed svært mye erfaring og tankevirksomhet bak teknologien som vi i dag kan presentere som et innovativt verktøy for havbruksindustrien, forklarer Gran til kyst.no.

Kongsberg Maritime i Horten har i dag to AUV'er. Den ene heter HUGIN, og den andre MUNIN. For å forklare navnevalget på disse farkostene sier Gran at må man se på Norrøn mytologi.

- Guden Odin hadde to ravner, en på hver skulder. Disse ravnene fløy ut i veden og samlet informasjon fra nær og fjern, og på slutten av dagen kom de tilbake og landet på skuldrene og rapporterte tilbake hva de hadde sett. Navnene på disse fuglene var selvfølgelig HUGIN og MUNIN. Våre AUV'er gjør omtrent den samme jobben som ravnene.

(Teksten fortsetter under bildet)

Etterspørsel etter undervannsdroner

Gran sier videre at det helt klar er en etterpørsel etter AUV`er.

- Vi er verdensledende av denne typen høyteknologiske AUV'er og vi har troen på at denne type autonom teknologi vil bli mer og mer viktig i inspeksjon og vedlikehold av installasjoner i havrommet. Også utforskning av havdypet for f.eks. bærekraftig og trygg utnyttelse av naturresurser vil være et viktig område der vår teknologi vil være høyaktuell. Offshore oppdrett kan bli en viktig næringskilde og ressurs for Norge. Kongsberg Maritime har teknologi som kan effektivisere prosessene, sier han kort.

Han kan melde om god respons fra oppdretterne når det kommer til Hugin.

- Dette går både på selve teknologien og hva den kan gjøre i tillegg til hva den kan tilføre av besparelser og effektivisering, sier Gran til kyst.no.

Selskapet har også vært involvert i Salmars havmerd konsept, der de har vært med å utviklet offshore teknologi og løsninger.

Positiv fiskeriminister

Også fiskeriminister Per Sandberg var imponert da han var på besøk til bedriften nylig.

- Norge er først i verden med offshore-oppdrett. For at laksen skal kunne flytte ut til havs må vi bruke offshore-teknologi på helt nye måter, skriver Nærings- og Fiskeridepartementet på sine Facebook-sider, da Per Sandberg og følge besøkte selskapet.

- Det er en kombinasjon av kunnskap og teknologi fra forsvar, olje, offshore og fiskeri/havbruk. Det er en suksessoppskrift, og det ser vi beviset på her, uttalte ministeren.

Se video av undervannsdronen på Nærings-og fiskerididirektoratets Facebook-sider. 

Her er en kort forklaring og oversikt over de ulike sensorene som Kongsberg Maritimes AUV innehar:

• Akustiske instrumenter som f.eks. multistråle ekkolodd, Side Scan Sonar, Sub Bottom Profiler og Synhetic Aperture Sonar, benyttes til kartlegging av havbunn, hva som er under havbunn, hva som ligger oppå havbunnen og hva som flyter/svømmer rundt i vannet som f.eks fisk, plankton, gassbobler og andre partikler.
• Kjemiske sensorer kan måle oppløste gasser i sjøvannet som for eksempel oksygen, nitrogen, karbondioksid eller sensorer for å måle vannets pH og om det er hydrokarboner (olje) i vannet.
• Vi bruker magnetometer til å måle jordmagnetisme og for å finne metalliske objekter på havbunn. Her ser vi for oss at f.eks. "Seabed Mining" vil være et viktig område innen naturresurser der vår teknologi vil kunne være til stor hjelp.
• Optiske instrumenter som fargekamera, lyssensorer og lasersensorer kan gi enda klarere bilde på faktiske forhold. Disse type sensorer egner seg godt siden AUVen kan inspisere nærme selve objektene og gi gode kvalitative resultater.