Gjøvik- rapport støttes av Nofima-forsker

Linn Therese Skår Hosteland

Det har vært stor interesse for Gjøvik-rapporten, som tidligere ble lansert som et høringsinnspill på regional kystsoneplan for Sunnhordaland og Ytre Hardanger.

Aktuelle forskningsinstitusjoner og forvaltning har i ettertid i stor grad avfeid konklusjonene, men Mortensen er tydelig på at både forskere og forvaltning bør være åpne for det som blir lagt frem. Forskeren understreker også at konklusjoner kan endres over tid, da man stadig tilegner seg ny faglig kunnskap.

Les også: Gjøvik-rapport får støtte av professor

- I sin grundige gjennomgang av aktuelle forskningsrapporter viser Gjøvik, til resultater som reiser berettiget tvil om dagens oppfatninger om effekten av lakselus og rømt oppdrettslaks på villaks er godt nok faglig belagt. Det bør ikke avfeies av de som har gjennomført forskningen , sier Mortensen til kyst.no.

Les også: Gjøvik svarer HI: - God dag mann økseskaft

Seniorforskeren er i dag leder for Det nasjonale avlsprogrammet for torsk og har brei erfaring innen akvakultur.  

- Gjøvik-rapporten rokker såpass mye ved kunnskapen vi bruker i dagens forvalting at det er god grunn til å evaluere forskningen som ligger bak for å sjekke om den holder vann. Rapporten viser til mange resultater som synes å stemme dårlig overens med konklusjonene fra forskningen. At lusepåslagene på sjøørret skjer mens det er minimalt med lus på oppdrettslaksen er bare ett av dem, påpeker han.

 Les også: - Nærmest umulig at oppdrettsfisk smitter villfisk med lakselus

Havforskningsinstituttet har i ettertid av rapporten blant annet konkludert med at: «Innholdet den omtalte rapporten, rokker ikke ved at vi anser at hovedårsaken til lakselus på villfisk skyldes utslipp av klekte egg fra oppdrettsnæringen, eller gir grunnlag for å endre våre forvaltningsråd».

Les også: HI svarer på Gjøvik-rapport: - Urimelig å konkludere med at tettheten av lus er for lav til at villfisk smittes

- Her virker det litt som at man ikke er villig til å ta saklig kritikk på alvor, og det er ingen tjent med. Både villaksen og oppdrettsnæringen fortjener at forvaltningen bygger på et så solid faglig grunnlag som mulig, konkluderer han.