Varsko her! Sykliske priser!

Av: 

Frank Asche, professor, University of Florida, og Universitetet i Stavanger – frank.asche@uis.no

Bård Misund, førsteamanuensis, Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger – bard.misund@uis.no

Atle Øglend, professor, Universitetet i Stavanger – atle.oglend@uis.no

En utfordring som får veldig lite oppmerksomhet i riksdekkende media er prisusikkerhet som er både høy og økende. Dette til tross for at denne usikkerheten kan være viktigere for næringens fremtid enn lus og rømming. Høy prisusikkerhet kan ha betydelige negative konsekvenser for investeringer og lønnsomhet i oppdrettsvirksomhet.

Havbruksnæringen er i hardt vær om dagen. Det er store utfordringer med dødelighet, sykdommer, lakselus og rømning. Kostnader knyttet til luseproblemene er anslått å ligge på 10-15 milliarder per år, og sykdommer anslås å koste et tilsvarende beløp. I tillegg kommer potensielle tap knyttet til omdømme og nye stadig mer kostnadsdrivende reguleringer. Det er også flere som tar til orde for at næringen bør skattlegges hardere. Det er ikke rart næringen investerer flere titalls milliarder kroner for å utvikle ny teknologi som skal forbedre produksjonen og gjøre den mer akseptabel for politikere, forvaltningsapparat og befolkningen ellers.

En tilleggsutfordring som får veldig lite oppmerksomhet i riksdekkende media, men som kan være viktigere for næringens fremtid, er prisusikkerhet. Prissvingninger på 10-20% per uke er ikke uvanlig. Flere forskningsartikler har dokumentert en høy og økende volatilitet i laksemarkedet over mange år. De siste 10 årene har prisusikkerheten doblet seg, og lakseprisen har i lengre tid vært mer usikker enn råoljeprisen. Og det sier litt når vi tenker på de store svingningene oljeprisen har vært gjennom de siste 10 årene.

Høy prisusikkerhet kan ha betydelige negative konsekvenser for investeringer og lønnsomhet i oppdrettsvirksomhet. Produksjonsplanleggingen og investeringsbeslutninger for oppdrettere blir langt vanskeligere. Kjøpere av laks som selger videre til fastpris vil oppleve store svingninger i lønnsomheten. Ikke minst vil finansanalytikere som lager lakseprisprognoser bomme større (https://www.dn.no/nyheter/2018/03/24/0910/Havbruk/slakter-meglerhusenes-prisprognoser).

Sykliske priser og høy volatilitet er ikke et ukjent fenomen i råvareindustrier hvor det tar betydelig tid fra en produksjonsbeslutning fattes til varen er klar til å selges. Og det er nettopp denne mangelen på fleksibilitet i produksjonen som er den største årsaken til den høye volatiliteten i laksemarkedet. Den strenge reguleringen av næringen har gitt lav tilbudselastisitet. Siden 2012 har det nesten ikke vært vekst i norsk oppdrettsvirksomhet. Kombinert med sterk etterspørselsvekst har dette ført til en knapphet, som igjen har gitt høyere laksepriser. En vedvarende høy pris har også ført til et «race to raise» som innebærer at oppdretterne prøver å maksimere produksjonen innenfor det gjeldende maksimal-tillatt-biomasse-regimet (MTB) for å ikke gå glipp av de eksepsjonelt høye prisene. En annen utvikling en har sett er økt bruk av kontrakter blant de største oppdretterne, et skift som krymper spotmarkedet. Konsekvensene av både «race-to-raise», og økt kontraktsandel er ytterligere svekking av produksjonsfleksibiliten og tilbudselastisiteten, som dermed gir grobunn for økt volatilitet.

I hvilken grad volatilitet er negativt er avhengig hvor sårbare selskaper er mot volatilitet. Råvareintensive bedrifter har nemlig utviklet mekanismer for å håndtere denne risikoen. Eksempler er vertikal og horisontal integrering, salgsavtaler, variasjon i finansieringsmuligheter, og ikke minst derivater som f.eks. futureskontrakter på Fish Pool børsen. Eksponering mot prisrisiko er ikke jevnt fordelt blant aktørene i næringen. Det kan virke som at de største oppdrettsbedriftene har et mer bevisst forhold til lakseprisvolatilitet. Det er også disse som bruker Fish Pool kontrakter eller alternative prisreduserende mekanismer som langsiktige salgskontrakter, vertikal integrering og varierte finansieringskilder (f.eks. børs). Konsekvensen er at det er de minste oppdrettsbedriftene som står i fare når lakseprisen kommer ned mer normale nivåer. Dette er også den type bedrifter mange politikerne ønsker å legge til rette for når ny konsesjonskapasitet har vært tildelt. Oppdrett er en veldig usikker bransje, nyetablering krever investeringer på rundt 100 millioner kroner per konsesjon, noe som øker den finansielle risikoen ytterligere. Dette gjør det veldig krevende å være en liten familieeid oppdretter.

Sett i lys av den høye biologiske og ikke minst den store økonomiske usikkerheten knyttet til havbruk burde politikerne burde vurdere reguleringer og mekanismer som gir oppdrettere større mulighet til å justere produksjonen sin gjennom året. Det er velkjent at høy produksjonsfleksibilitet virker dempende på volatilitet i råvaremarkeder. I tillegg bør de oppdretterne som er mest eksponert mot spotprisen, slik som mindre familieeide oppdrettere, vurdere mekanismer som kan redusere deres risiko, enten futuresmarkedet, langsiktige avtaler, eller andre former for risikoreduksjon.