- Bekymret for smittespredning fra fartøy som håndterer dødfisk

Under Kystrederiene og Brønnbåteiernes forening sitt seminar om fartøysoperasjoner, fiskevelferd og rammevilkår torsdag, snakket den erfarne seniorrådgiveren Aud Skrudland om viktigheten av fartøyenes ansvar for fiskehelse og velferd, spesielt med fokus på renhold.

Bekymringsfullt

Ett av de viktigste punktene hun tok opp var smittespredning mellom anleggene fra fartøy.

Hun refererte til en episode fra 2017 der en båt hadde vært innom ni lokaliteter på 12 dager, for tre forskjellige selskap. Her ble 221 tonn dødfisk tatt opp, og hun påpekte at alle lokalitetene hadde vesentlig forøket dødelighet, en god del på grunn av ulike smittsomme sykdommer.

- Dette er noe som bekymrer oss mest for øyeblikket, ettersom de ikke klarer å gjøre rent på en tilfredsstillende måte. Det er et kjempeproblem, en risikoatferd, sa hun bekymringsfullt.

Skrudland påpekte at det var mange slike eksempler også fra 2018, og sier de nylig har fått informasjon om en båt som har tatt opp dødfisk på ti ulike lokaliteter i løpet av tre dager. Mattilsynet er bekymret for trafikken til fartøy som brukes til håndtering av dødfisk, og mener smittebombene bør unngås.

- Smitterisikoen er helt klart tilstede når fartøy er innom så mange anlegg i løpet av kort tid, og har svært kort tid til å gjennomføre god nok vask mellom anleggene.

- Det er vasken som er viktig, det hjelper ikke å desinfisere dersom man ikke vasker. Smitterisikoen er fortsatt til stede.

Hun påpekte også at smitterisikoen er den samme uansett om eieren av anleggene er den samme.

Les også: - Desinfeksjon er ikke nok, det må også vaskes

- Fisken blir taperen

Jobben med å hente opp dødfisk blir ofte outsourcet sa hun, og det leies inn mannskap til å gjøre jobben.

- Dette innebærer at regelverkets krav om daglig opptak av dødfisk og umiddelbar ensilering ikke er oppfylt. Det tar vi nå opp med oppdretterne sammen med Fiskeridirektoratet i Region Midt.

Å leie inn personell kan skape utfordringer, mente hun, da ansvarsforhold er dårlig fordelt.

- I flere saker med alvorlig utgang for fisken har vi sett at ansvarsforhold har vært vært uklare, og at alle skylder på alle når det går galt. Hvem har egentlig det overordnede ansvaret? Brønnbåt selskapene tror det er slik, mens oppdretter tror noe annet. Fisken blir taperen.

Hensynet til fiskevelferd må settes i fokus og hun oppfordret også til å tenke renhold for de som designer ny teknologi.

- Utvikling av ny teknologi og nye løsninger må større grad ta hensyn til fisken behov og tåleevne. Teknologi er en del av løsningen, men kan være en del av problemet også.

Ønsker strengere regelverk

Mattilsynet vil ha økende fokus og vil prioritere oppfølging av hendelser der de ser at fisk skades og lider. Fokus påpekte hun vil være på om utstyr som benyttes er egnet og brukes riktig, samt se på rutiner for vask og desinfeksjon, og se på opplæring og ansvarsforhold.

Skrudland avsluttet foredraget ved å ta opp behovet for klarere krav til utforming og drift for avlusningsfartøy og servicebåter.

- Vi har tatt det opp med departementet, hvor vi har etterlyst behov for strengere regelverk for å sikre smittehygiene og bedre fiskevelferd.