– Overrasket over faktiske lusekostnader

Linn Therese Skår Hosteland

Formålet med analysene som ledet til rapporten, har vært å gi et mer detaljert og konkret bilde av kostnadene i lakseoppdrett. Grunnlaget for analysen er Kontali Analyse AS sine produksjons- og kostnadsdatabaser, og metodikk for å beregne estimerte produksjonskostnader for Atlantisk laks, bygger dels på Fiskeridirektoratets lønnsomhetsanalyse.

Under årets Aqua Nor ble det dryppet litt fra prosjektet. Saken med tittel "Dette koster lusebekjempelsen" kan du lese her.

I rapporten er det er beskrevet produksjonskostnader siden år 2000, og har følgende hovedkonklusjoner:

• Økte produksjonskostnader de siste årene skyldes flere forhold.
• Man ser økninger i både smolt- og fôrkostnader, men kanskje aller viktigst er utviklingen i "andre kostnader", og spesielt kostnader ved å forebygge, forhindre og behandle lusepåslag og sykdom.
• Både lusepåslag og sykdom kan også føre til redusert tilvekst og muligens høyere fôrfaktor.
• Forebyggende tiltak kan medføre høyere kapitalkostnader og alle de nevnte medfører mer arbeid og dermed høyere lønnskostnader.

- Noen kostnadsdrivere må næringen nærmest ta for gitt, slik som fôrpriser, mens andre drivere er knyttet til nasjonale forvaltningsregimer. For eksempel er dagens behandlingsregime for lus en sterk kostnadsdriver hvor hensynet til eksterne virkninger, som forholdet til villaksen, synes å være større enn hensynet til fiskevelferd, skriver de.

- Bekymret for kostnadsutviklingen

Forskerne har identifisert hvilke parametere og variabler i enhetskalkylen som er endret, og hvordan disse påvirker de totale enhetskostnadene. De peker blant annet på at oppdretts-teknologien er i stadig utvikling. At det investeres mer i solid utstyr, biologiske faktorer som vekst, overlevelse, sykdom og parasitter. Samt klimatiske faktorer som temperatur men også markeder for innsatsfaktorer, som smolt, og fôr, som er i stadig endring.

Myndighetskrav, herunder miljø, fiskevelferd, HMS med mer, gir både operasjonelle og administrative konsekvenser. Og Reguleringssystemet med eksempelvis produksjonsbegrensende virkemidler trekker de også frem som overordnede drivkrefter som kan gi utslag på flere ulike kostnadsposter.

- Jeg er bekymret over kostnadsutviklingen og om det kan bety noe for konkurransekraften fremover. De gjelder nå å se om drivkreftene bare gjelder for Norge eller også konkurrentene, sier Iversen.

Han tror det er en fordel for næringen å sette tall på dagens situasjon i næringen.

- Jeg tror oppdretterne setter pris på å synliggjøre de enorme lusekostnadene. Muliges kan denne oversikten gi et innspill til lusefforskriften/strategier og hvordan forvaltningen skal trekke en best mulig beslutning knyttet til lus, tenker Iversen.

Hovedpunkter fra delkonklusjonene:

Andre driftskostnader: Har mer enn doblet seg i 10-årsperioden, fra cirka 2,25 kr/kg i 2005 til dagens  4,75 kr/kg (2014E). Tar vi høyde for inflasjon er økningen på 77 %.

Fra 2012 til 2014 økte "Andre driftskostnader" fra 3,30 kr/kg til 4,75 kr/kg, en økning på 44 % på bare to år.

I 2005 utgjorde "Andre driftskostnader" 17 % av de totale kostnadene fram til slakteklar fisk, i 2014 utgjorde den 21 %.

Luseproblematikken er en stor del av denne posten.

- Med anslåtte priser på de ulike medikamentene blir enhetskostnaden for næringen som helhet til knapt 70 kr/kg. Kostnadene har økt gjennom hele perioden, men spesielt kraftig er økningen i 2014 med om lag 0,30 kr/kg fra året før. Dette skyldes i stor grad det økte forbruket av hydrogenperoksid, påpekes det i rapporten.

Men avlusning er mer enn bare utgift til medisin. For en badbehandling kommer det i tillegg store utgifter til mannskap og båter. For et tenkt anlegg som benytter en behandling med hvert stoff av badmidlene i løpet av en generasjon, totalt fire behandlinger, estimeres det i rapporten en total enhetskostnad på om lag 1,46 kr/kg.

Kostnader knyttet til bruk av rensefisk kommer fra innkjøp, fôr, røkting, samt at bruk av rensefisk krever større grad av renhold av nøter.

- I tillegg til innkjøp av rensefisk krever fisken røkting, skjul og fôr. Vi har på basis av intervju med oppdrettere anslått et arbeidsbehov på 0,5 årsverk, anleggsmidler for èn million kr for en lokalitet og produksjonssyklus og fôr for 0,025 kr/kg. Med en levetid på 5 år blir disse kostnadene om lag 0,08 kr/kg. Disse kostnadene vil i betydelig grad være faste for anlegg som allerede benytter rensefisk, og slik lite påvirkes av økt innblanding. For anlegg som starter med rensefisk representerer de imidlertid en kostnadsøkning, skkrives det i rapporten.

Smolt: Smoltkostnader har økt med 37 % siden 2005, fra NOK 1,75 til NOK 2,40 (2014E) i nominelle verdier. Det er flere årsaker til økte kostnader for smolt, for eksempel økt bruk av større smolt og økt bruk av 0-åringer.

Fra utsett 09/10G ser vi en markert økning i størrelse på utsatt smolt, der en går fra et gjennomsnitt på cirka 80 gram til rundt 100 gram. Denne endringen er et resultat av endrede utsettstrategier og er muliggjort med basis i utbygging av settefisknæringen både kapasitetsmessig og teknologisk, herunder også RAS-teknologi.

Fôr: Av en total økning i produksjonskostnadene på NOK 8,90 fra 2005 til 2014E (nominelle verdier), utgjør fôr cirka 55 %.

Økningen i fôrkostnad skyldes hovedsakelig økte fôrpriser. Dette har igjen en sammenheng med økte råvarepriser, hvor spesielt priser for fiskemel og fiskeolje har økt betraktelig. 

Andelen marine råvarer har blitt redusert i samme tidsperiode, men også priser for vegetabilske proteiner og oljer har doblet seg siden 2005. Fôrkostnaden utgjør funksjonen av fórpris og økonomisk fôrfaktor. Fôrkostnaden i 2005 var om lag 8 kroner og økte til om lag 13 kroner i 2013 og 2014.

Lønnskostnader: Har hatt en økning på mer enn 90 % i nominelle verdier siden 2005. Om vi justerer for lønnsvekst er økningen likevel på cirka 60 %.

Produksjonen har i løpet av 10-årsperioden endret seg, som vi har nevnt tidligere, på en rekke områder. Mer og bedre teknologi, effektivisering, høyere krav til kompetanse og den biologiske situasjonen er noen områder som påvirker lønnskostnaden direkte. Slakte- og pakkekostnader: Inkludert kostnader til brønnbåt, har økt med 24 % i perioden i nominelle verdier. Tar vi høyde for inflasjonen er økningen på kun 4 %, endringen er med andre ord marginal.

Rapporten er utarbeidet på bestilling av FHF, og skrevet av av Audun Iversen, Øystein Hermansen, Otto Andreassen (Nofima AS) & Ruth Kongsvik Brandvik, Anders Marthinussen, Ragnar Nystøyl (Kontali Analyse AS).

En artikkel med hovedtrekkene fra prosjektet vil bli publisert i magasinet Norsk Fiskeoppdretts Økonomiutgave i november.