Pågående forskning kan regulere leppefisket allerede neste år
Doktogradsstipendiat Kim Halvorsen har jobbet med leppefisk siden 2012, nå tester han ut ulike fangstmetoder for at fiskepresset på berggylt, grønngylt og bergnebb skal gjøres mest mulig bærekraftig. Resultatene fra undersøkelsene hans kan bli brukt til å regulere fisket etter lusespiserne allerede neste år.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Fiskeridirektoratet har gitt Havforskningsinstituttet i oppdrag å utarbeide fiske-teknikker som er bærekraftige for det populære leppefisket. Doktogradsstipendiat Kim Halvorsen har jobbet med leppefisk for Universitetet i Agder og Havforskningsinstituttet siden 2012. Nå tester han ulike fangstmetoder for at fiskepresset på berggylt, grønngylt og bergnebb skal bli mest mulig bærekraftig.
- Vi er bekymret for et overfiske av leppefisken, spesielt fordi vi ikke vet nok om bestandene, sier Halvorsen til kyst.no.
Bekymret virker også Fiskeridirektoratet å være, etter at det i 2016 ble innført totalkvoter av leppefisk med inndeling av kysten i tre soner; Sørlandet, Vestlandet og Midt-Norge (som i realiteten er alle fylker nord for Møre og Romsdal). Tidligere er det også innført krav om fluktåpninger, fiskesesong og minstemål.
- Fisken rekker ikke alltid å bli kjønnsmoden før minstemålet er nådd, hvilket kan påvirke rekruttering og kjønnsfordelingen i bestander, sier Halvorsen.
Forskjell i kjønn og område
Halvorsen og kolleger har blant annet sett på alderstrukturen fra bestander, ved å se på otolittene (øresteiner). Resultatet viste blant annet at grønngylt fra Vestlandet vokste saktere og levde lenger enn fisken på Sørlandet.
- Fordi det er ulik vekst mellom kjønn og mennene når minstestørrelsen hurtigere, risikerer man å fiske ut grønngylte-hannene før de har blitt kjønnsmodne. Spesielt på Vestlandet er det tilnærmet null grønngylt-hanner som er kjønnsmodne ved minstemålet på 12cm.
Per i dag differensieres det ikke på kjønn ved minstemål, men forslaget til Halvorsen og kolleger er å innføre maksmål, slik at ulikheten jevnes ut.
Fluktåpninger
Nå undersøker Halvorsen og teamet hvilken orientering og størrelse på fluktåpningene som fungerer best, for ikke å fange fisk under minstemålet. Prosjektet er finansiert av FHF og ledes av Anne Berit Skiftesvik og Terje Jørgensen ved Havforskningsinstituttet.
– Det har vært en del kontrovers om spalteåpninger på 12mm, mange har klaget om tap og skader på fisk, men våre undersøkelser viser veldig gode resultater.
Resultatene fra undersøkelsene er ikke klare enda, men det er mulig at de kan bli brukt til å regulere fisket allerede neste år.
