- Mattrenden har endret seg
Produserer 20 tonn i år, og vil doble neste år. Tare hører ikke lengre bare hjemme i fjæra, men også på middagsbordet.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Austevoll Seaweed Farm ble etablert i 2013, og har så langt i år produsert 20 tonn tare. De har jobbet med brunalger i seks år og har forsøkt å produsere fingertare og butare, men har hatt størst suksess med sukkertare. Selskapet drives av brødreparet Skår fra Austevoll, og med seg på laget har de Ørjan Johannessen, vinner av Bocuse d'Or i 2015 som utvikler og produserer produkter.
Norsk versjon av nori
Kyst.no har vært i kontakt med daglig leder Christian Skår i Austevoll Seaweed Farm som kan fortelle at de opplever økt interesse for produktene sine, både nasjonalt og internasjonalt.
- Både restauranter, kokker og hoteller viser stor interesse for produktene våre, så det har bidratt til at vi har fått en ekstra vilje til å stå på.
Selskapet har kokker som er med på prosjektene og tar produktene videre i sine kanaler, i tillegg har de en distributøravtale hvor produktene blir solgt videre til deres kunder. Det meste som produseres går foreløpig til humant konsum, og selskapet har mulighet for å oppskalere biomassen i farmene ut i fra etterspørselen på markedet.
- Produktserien FLYT er en smaksforsterker, og kan brukes i alt fra sushi, sjømat, kjøttretter, drikke eller vegetarkost. Det er en norsk versjon av Japans nori og Kombu, forteller Skår.
Endret trend
Videre sier han at samfunnets fokus på at mat skal være bærekraftig og sunt har vært en stor fordel for de. Det har de siste årene blitt markant mer fokus på vegetarmat og sunt kosthold.
- Nå virker det som om folk har åpnet øynene for alternativ kost og nye ingredienser, og mattrenden har endret seg. Markedsføring av produktene er selvsagt viktig, for å kunne nå ut til flest mulig forbrukere, poengterer han.
Selskapet bruker messer, arrangementer og sosiale medier for å markedsføre merkevaren og produktene. I tillegg har det hatt et samarbeid med Sjømatrådet.
Vær og vind
Skår sier at utfordringen med tareoppdrett ligger blant annet i prosessen med å sette ut tarestiklingene. De er små og skjøre, og tåler ikke å bli utsatt for frost og regnvann på det stadiet hvor de settes ut.
- Det er ikke så mange biologiske utfordringer, men vi tester likevel vannkvaliteten med tanke på algeoppblomstring og slikt.
Han legger til at veien har vært lang å gå og det tok lang tid før de kom i gang. Det har vært mange søknader for å skaffe tillatelse og midler. Innovasjon Norge har vært med å delfinansiere selskapet.
- Vi har hele veien måttet forklare folk hva tareoppdrett er, og hva planene er, men nå virker det som om folk åpner øynene og ser at det er en fremtid i det.
Nytt marked i 2019
Stiklingene blir satt ut i oktober og høstes på våren før de overmodnes. Skår sier at de nå gjør seg klare for å sette ut nye avlinger i oktober, og håper å kunne produsere 40 tonn tare til neste år. Målet er å øke produksjon og salg.
- Nye produkter er på vei, og vi jobber nå med å se på forskjellige måter å bruke taren på. Vi fokuserer ikke bare på mat, men jobber med et banebrytende nytt produkt til et helt annet marked, dette er foreløpig hemmelig og vil komme på markedet i Norge i 2019, sier han avslutningsvis.