Ny teknologi avslører utfordringer som kan oppstå i laksemerden

Konseptet iFarm som er et samarbeid mellom Cermaq og BioSort har fått stor oppmerksomhet for ideen om å gå fra lakseoppdrett i grupper til individer.

- Dette medfører en god del muligheter, sier Geir Stang Hauge, daglig leder i BioSort.

BioSort har tidligere utviklet et produkt  som skiller oppdrettslaks fra villaks i elver for å minske genetisk påvirkning på ville bestander.

- Gjenkjenningsprosessen tar kun noen tiendels sekunder, og uønskede individer kan da sorteres ut av elven.

En produktverifisering i Suldalslågen ga 90 prosent treff på rømt laks.

Nye veier

Nå har ekspertisen på sortering og bildegjenkjenning ført nye veier, med håp å få innvilget utviklingstillatelser sammen med Cermaq, som søkte om ti tillatelser i juli i år.

- Det å gå fra grupper til individer er ikke noe nytt, allerede i 1997 begynte storfekjøttkontrollen å samle informasjon om hvert enkelt dyr, og fra 2017 vil alle storfe få sitt eget elektroniske merke som følger med hele livet, konstaterer Hauge.

iFarm-sensoren er et teknisk konsept utviklet av BioSort AS med støtte fra Innovasjon Norge. BioSorts nøkkelpersoner har alle bakgrunn fra Tomra sin gjenkjenning- og sorteringsteknologi.

Les også: Cermaq søker om utviklingskonsesjoner til iFarm-prosjekt

Ifølge Hauge kan det å gå til individbasert lakseoppdrett slik som det er skissert av iFarm, føre til en lang rekke fordeler som ikke er mulig, i dagens praksis.

Ideen er at fisken går til overflaten for å skaffe luft til svømmeblæren, og må da passere en passasje med en målesensor som registrerer lakselus, sår, sykdomssymptomer og størrelsen på fisken. I tillegg skal sensoren registrere flekkene rundt fiskens hode, noe som er unikt mellom individene; dermed går det å følge hvert enkelt individ.

- Det gir muligheten til å drive automatisk lusetelling, bare behandle syk eller luseinfisert fisk og kun sortere fisk til slakt som er i riktig størrelse, sier Hauge.

Fisken blir så lokket ned under lusebeltet ved at fôringen foregår under vann.

- Vi har fått så mange positive tilbakemeldinger med denne løsningen, at vi hadde flere mulige samarbeidspartnere da vi hadde vist ideen til forskjellige oppdrettsselskap. Vi bestemte oss for Cermaq, og det har vist seg å være den perfekte samarbeidspartneren, sier den administrerende direktøren.

Geir Molvik som konsernsjefen i Cermaq har stor tro på løsningen.

- Lykkes vi med dette, kan vekstvisjonen realiseres innenfor eksisterende anleggsstruktur, skrev han i en tidligere uttalelse.

Her kan du se en utvidet oversikt over alle de ulike søkerne: Status utviklingskonsesjoner – Innovasjonsbølgen slår inn over oppdretterne

Les også: Tror på søkerstorm innen utviklingskonsesjoner

Kjønnsmodning, sykdom og kondisjon 

iFarm er et annerledes konsept sett i forhold til andre utviklingskpnsesjoner i at individer følges opp. Nå jobbes det med å forberede seg på et eventuelt tilsagn.

- Det jobbes med flere forberedelser for å kunne gå i sjø så raskt som mulig etter et eventuelt tilsagn, blant annet så videreutvikles og detaljeres merd- og notdesign sammen med AKVA group og Egersund Net, opplyser Hauge.

Hauge forteller videre til kyst.no at de er helt avhengige av utviklingstillatelser for å få løftet dette prosjektet ettersom det inneholder så mange komplekse funksjoner som må volumtestes over mange iterasjoner, og produksjonssykluser samt bli eksponert for bredde i sykdomsvariasjoner, årstider og andre variabler. Hauge regner med at produktet kan gjøres tilgjengelig for hele næringen tidligst 6 år etter tilsagn på utviklingstillatelser.

BioSort-sjefen er optimistisk og har allerede planer for nye forbedringer.

- De fleste sykdommene skal vi greie å detektere ved utvendige symptomer, som for eksempel avmagring, kondisjonsfaktor og blødninger i buk.

Ifølge Hauge skal man også kunne se tidlig kjønnsmodning  ved deteksjon av fargeendring og utvikling av kjeven, men i fremtiden kan det også åpne seg andre muligheter.

- Tenker man videre så er det klart at vi kan putte inn alle slags sensorer inn i et slikt system hvor man har så god kontroll på fisken. Litt lenger frem i tid ser jeg ikke bort ifra at vi også legger til sensorer for å se inn i fisken, sier han entusiastisk.

Se video av konseptet her.