«SNPchip»

Økt dyrevelferd og høyere presisjon med nye mål på økt PD-resistens

SalmoBreed innfører nye biomarkører for PD-resistens som bidrar til å løfte presisjonen i avlsarbeidet og gir økt dyrevelferd for forsøksfisken.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Borghild Hillestad, Genetikksjef SalmoBreed AS

SalmoBreed har hatt seleksjon for økt resistens for PD i avlsprogrammet siden 2008. Først med QTL for PD i 2009, og fra 2015 med genomisk seleksjon. Dokumentasjon og data fra felt viser at laksen i dag har langt større motstandskraft enn da man startet familieseleksjonen tilbake i 2008. I 2019 ble det iverksatt et nytt vesentlig løft i presisjonen ved seleksjon av avlskandidater for økt PD-resistens. Dette skjedde gjennom implementering av nye biomarkører som SalmoBreed nå utnytter for å måle fiskens PD-resistens. Bruk av biomarkører gjør at vi kan terminere smittetesten på et tidligere stadium enn før. I tillegg utnytter vi mer informasjon per fisk i test som gjør at vi nå kan teste færre fisk. Økt dyrevelferd for forsøksfisken, en reduksjon av antall forsøksfisk i sin helhet, og økt presisjon i avlsarbeidet har vært viktige formål for implementeringen.

Smitteforsøk gir datagrunnlaget for avl

For å kunne knytte resistens for PD opp mot laksens gener, benytter avlsselskapene smitteforsøk hvor et utvalg fisk fra hver av familiene i avlskjernen blir utsatt for patogen. Videre studerer man forløpet av sykdommen i forsøksgruppen, og ved avslutning av forsøket ser man på utfallet av sykdomsforløpet opp mot familietilhørighet og den enkelte forsøksfiskens gener. Da kan man regne ut arvbarheten, om det er enkelte områder på genomet som dominerer hvor vidt fisken blir smittet, og hvordan sykdommen forløper seg. Frem til 2017 har SalmoBreed benyttet såkalt «levende/død» som målet på egenskapen i smittetesten. I disse forsøkene ble det benyttet et større antall fisk til forsøket for å få høy nok kvalitet i datasettet.

Oppgradert forsøksmodell gir stort løft i avlsarbeidet

For å oppnå større presisjon i datasettene, redusere antall forsøksfisk og bedre dyrevelferden i testen, har SalmoBreed lagt ned et stort arbeid i å definere nye biologiske markører for PD-resistens. Datasettet fra forsøket settes opp mot genprøver av enkeltindivider for å forstå hvilke gener som bidrar til resultatene.

Figur 1:

Figur 1 viser et såkalt Manhattanplott der titusener av markører er analysert opp mot våre biologiske markører for PD-resistens. Markørene er plassert horisontalt, i rekkefølge på det kromosomet de tilhører. Kromosomene er gitt hver sin farge. Dersom enkelte markører bidrar i stor grad til å påvirke PD-resistens, vil markørene vises med høyere verdier (-log10 p-value) enn de andre mindre signifikante markørene, og slik topper kan defineres som en QTL. Ett av kromosomene (rosa farge) viser et tydelig utslag av en QTL for PD-resistens. Ved å selektere ut de fiskene som har en variant av QTLen som fremmer økt PD-resistens, kan vi produsere en ny generasjon med laks som er enda mer PD-robust enn foreldregenerasjonen. I tillegg til QTL benytter vi genomisk seleksjon som analyserer alle markørene opp mot PD-resistens, og lager en avlsverdi som rangerer avlsfisken opp mot hverandre. På denne måten selekteres avlsfisken både opp mot QTLen og opp mot genomets helhetlige uttrykk.

I forsøk målte genetikerne også korrelasjonen mellom de biologiske markørene, tilvekst og vevskade, og fant sterke positive korrelasjoner mellom disse faktorene. Dette bekrefter styrken til de biologiske markørene.

Figur 2:

Figuren til høyre viser sammenhengen mellom de biologiske markørene og hvor stor vevskade fisken er påført som følge av en SAV3-infeksjon. Den viser også standardavviket. Målingen er gjennomført med histologi og verdien 0 angir ingen skade, 1 moderat skade og 2 eller høyere – omfattende skade.

Økt fiskevelferd og kroner i kassa til oppdretteren

Fakta om PD

Pancreas Disease, eller PD, er en alvorlig virussykdom hos atlantisk laks, og har de siste 15 årene medført store økonomiske tap i form av dødelighet, redusert kvalitet på filet og tapt tilvekst for oppdrettere i Europa.

Det er Salmonid Alfavirus (SAV) som forårsaker sykdommen, og i Norge er det funnet to subtyper av viruset, SAV2 og SAV3, hvor førstnevnte er vanlig i Midt-Norge og sistnevnte i Sør-Norge. Fisken smittes horisontalt og syk fisk mister appetitt, taper tilvekst og får vevskader i hjerte og kroppsmuskler.

For oppdretter betyr dette at rogna de kjøper har et genetisk potensial for resistens mot PD som er enda mer kraftfull enn tidligere. Fjorårets forsøk viser også med tydelighet at SAV-smittet fisk som er estimert å være svært PD-robust blir mindre syk, har en lavere risiko for å smitte annen fisk, får mindre vevskader, vil gjenoppta appetitten raskere og derav tape mindre tilvekst enn en mindre resistent fisk. Mindre vevskade er også viktig i forhold til slaktekvalitet.

Frem til nå har mye fisk blitt nedklassert grunnet vevskader som følge av PD-utbrudd. Dette er reine penger på bunnlinjen for oppdretter og vil dessuten være av positiv betydning for fiskehelse og en bærekraftig produksjon. Det vil også være mulig i langt større grad å «skreddersy» et PD-produkt til kunder som har behov for sterk beskyttelse mot sykdommen. Da må man vurdere å velge bort andre egenskaper slik at de aller beste kandidatene for PD-resistens kan velges fra avlskjernen uten for mange andre hensyn til andre egenskaper.

Hos SalmoBreed er PD en egenskap som inngår i produktet SalmoSelect-PD.