Booster europeisk fiskeavl med norskledet EU-prosjekt

EU-prosjektet Fishboost startet opp i 2014 med mål om å ta europeisk akvakultur ett nivå opp for seks oppdrettsarter. De seks artene er atlantisk laks, europeisk karpe, seabass, seabream, regnbueørret piggvar, skriver Nofima i en pressemelding.

Det Nofima-ledede prosjektet er ferdig 1. februar 2019, og forskere fra 14 forskningsinstitusjoner, 11 bedrifter og en NGO, har sammen studert et bredt utvalg egenskaper, og utviklet verktøy og teknologier som kan bidra til mer balanserte, bærekraftige og langsiktig lønnsomme avlsprogram.

Økt interesse for fiskeavl

- Jeg tror at Fishboost har bidratt til økt bevissthet i Europa om at avl er viktig i oppdrett, sier Anna Sonesson, prosjektkoordinator for EU-prosjektet, og seniorforsker i Nofima på Ås.

For eksempel var det fullt hus på industrisesjonen Fishboost arrangerte på konferansen Aquaculture Europe i 2018, og Fishboost har arrangert flere workshops med høy deltagelse.

Kunnskap deles – utnyttelsen eies

Fishboost er blant de siste prosjektene som ble innvilget i EUs 7. rammeprogram. Det ble stilt høye krav til formidling av resultater i prosjektet, og ønske fra EU om et konsortium med stor geografisk spredning.

Partnerne i prosjektet har inngått kontrakt med EU om at kun de som finner et resultat eller innovasjon har eierskap til det, men at kunnskapen om resultatet må deles.

- Men ingen andre i konsortiet får lov til å utnytte dine resultat, sier Sonesson.

Eksempler på impact og resultater

Målet med Fishboost er å bidra til å øke effektivitet og lønnsomhet i europeisk akvakultur ved å løfte alle de seks artene ett nivå opp med avanserte avlsmetoder.

Mange avlsprogam i Europa har i prinsippet kun selektert for tilvekst og andre egenskaper relatert til produksjonseffektivitet. Fishboost har vist potensialet for å også selektere for bedre motstand mot viktige sykdommer hos artene. Partnere har blant annet estimert arvbarheter for disse sykdommene, og også kartlagt genene bak dem.

Fishboost har utviklet viktige verktøy som genkart og tusenvis av genomiske markører, som viser steder på DNA-et hvor det er variasjon mellom dyr.

Genomiske markører blir for eksempel brukt i genomisk seleksjon, som har høyere treffsikkerhet enn tradisjonell avl. I Fishboost-populasjonene er det opp til 22 prosent høyere treff- sikkerhet med genomisk seleksjon. Men metoden er dyr. I Fishboost har partnerne utviklet metoder for å redusere kostnadene ved å bruke denne teknikken. Funnene fra Fishboost øker bruken av genomisk seleksjon i europeiske avlsprogram.

Fishboost har også utviklet bedre seleksjons- og fenotyperingsmetoder for egenskaper relatert til produksjonseffektivitet. Den norske industripartneren SalmoBreed ser verdi i kunnskapsoverføring mellom arter:

- Det er gjort mye for å utvikle indirekte metoder for å måle fôrutnyttelse og produksjonseffektivitet på flere av artene i Fishboost. Særlig forskningen som er gjort på regnbueørret har stor overførings verdi til laks, sier Håvard Bakke, prosjektleder fra SalmoBreed.

Partnere i Fishboost har jobbet med å optimalisere designet og lønn somheten av avlsprogram når nye egenskaper inkluderes i avlsmålet. De har tatt hensyn til ulike teknologiske nivå, reproduksjon og biologi til de ulike artene.

Veien videre for avl i europeisk oppdrett

– Jeg håper og tror at industrien vil ta i bruk kunnskapen, og at det vil bidra til høyere kvalitet på eksisterende avlsprogram og stimulere til å skape nye, sier Sonesson.

Nofima og andre forskningspartnere har skrevet nye søknader for å utvikle avl videre, og det har kommet inn to nye EU-prosjekter bare i Nofima.