«Kystpodden»:
Genetisk forurensing? Nei, det blir feil.
- Rømt oppdrettslaks er et problem, ja. Men å kalle det genetisk forurensing er feil, mener avlsforskeren.
Det har gått en del smolt i sjøen siden Terje Refstie begynte å jobbe med avl og genetikk på Sunndalsøra på begynnelsen av 1970-tallet. Den gangen var den rådende oppfatningen at man ikke kunne drive avl på fisk. Dette var noe man gjorde på varmblodige dyr.
– Men vi lot oss ikke stoppe av den grunn, sier han. Ledet an av professor ved Norges landbrukshøgskole på Ås, innflytelsesrike Harald Skjervold, ble unge Refstie gitt oppgaven å utvikle et avlssystem for laks. Og det gjorde han til gangs. Med årene vokste forskningen på avl og genetikk seg større og i dag brukes metodikken for en rekke akvatiske arter over hele verden.
I all beskjedenhet forteller Refstie at miljøet på Sunndalsøra også utviklet den første vaksinen mot en fiskesykdom.
– Det var Tore Håstein og jeg som utviklet en vaksine mot vibriose. Det tror jeg må ha vært den første fiskevaksinen som er laget i verden, sier han, og henviser til perioden rundt 1978/79.
NF var viktig
Terje Refstie tror at noe av grunnen til suksessen på å bygge opp laksenæringen i Norge, var det tette samarbeidet mellom forskerne og oppdretterne.
– Det var full åpenhet, og mye nysgjerrighet. Tørsten etter ny kunnskap var enorm, sier Refstie. Han peker i den sammenhengen på rollen som fagbladet Norsk Fiskeoppdrett, spilt som bindeledd mellom forskerne og oppdretterne.
– Det er ikke få fagartikler vi har publisert opp gjennom årene, og det hadde sin virkning, fastslår han.
Hør mer fra Refstie sine erfaringer over en periode på mer enn 50 år.
Se hele episoden i vinduet øverst, eller hør den på Spotify kl 12.00.
