- Tvilsom genetisk forvaltning av laks

Kronikken er skrevet av:

Erik Slinde, professor emeritus, Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet, Ås

slinde.erik@gmail.com

Oppdrettslaksen formerer seg

Havforskningsinstituttet skriver på sin hjemmeside at laks som har vært i en oppdrettsmerd formerer seg i våre elver dersom den får lov til det. Det ville være en stor overraskelse dersom den ikke klarte det, den har jo bare norske laksegener.

Hvor kommer oppdrettslaksen fra?

På 1970-tallet ble det samlet inn laks fra 40 elver i Norge, fra Målselv i nord til Lysakerelva i indre Oslofjord. Det ble deretter satt opp flere avlslinjer for å sikre biodiversitet. Dette er viktig, for ellers blir det innavl, noe som skjer i enkelte elver når antall fisk som gyter blir få. Dette regnes som svært uheldig.

Utsetting av laks

Før norsk oppdrettsindustri startet omkring 1970 var det å sette ut smolt og rogn fra gytefisk i forskjellige elver, uten tanke på fiskens opphav, sett på som svært prisverdig. Dette var svært ofte knyttet opp mot kraftutbygging i elver, og kraftselskapene har oppfylt sine forpliktelser til langt etter 1970. Slik utsetting bidro også Norsk Institutt for Naturforskning og Direktoratet for Naturforvaltning til. Ettersom oppdrettsnæringen har vokst har en endret syn på dette, uten noen begrunnelse. Rømt oppdrettslaks betraktes nå som en trussel for det som kalles vill laks, eller laks som ikke har vært innom en merd.

Eksempel på uforståelig forvaltningspraksis.

I et surgjort typevassdrag for ørret i Hordaland ble det startet kalking og satt ut fremmed laks fra Sogn og Fjordane så sent som på 1980-tallet. Dette har ført til at utsatt eller rømt laks har etablert seg og fortrengt ørret. Uansett er det fremmed laks nå i denne elva. Her tillater også fylkesmannen i Hordaland «fisketurer» for å  fiske ut oppdrettslaks i elveosen ved påsketider, uten at noen kan få komme med innvendinger fordi tidsfrister neglisjeres.

Utfisking

Når en identifiserer, etter utseende, at laks er fra en fremmed elv, eller ved at genprøver viser at laksen har vært i merd så må fisken fanges og drepes. Denne fisken kunne hindret uheldig innavl, men det har en tydeligvis glemt.

Rotenon

Rotenon er en naturlig gift som finnes i planterøtter. Rotenon dreper alt liv som puster og er avhengig av oksygen. Rotenonbehandling av vassdrag må derfor betraktes som miljøkriminalitet. Direktoratet for Naturforvaltning og Norsk Institutt for Naturforvaltning har drevet på med dette i mange år for å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Rotenon dreper alt liv i en elv, og laksebestanden skal gjenopprettes av laks som er på vandring i havet når den returnerer. Lærdalselva i Sogn og Fjordane er her et vassdrag som kalles for vellykket i denne sammenheng. Men i alle vassdrag finnes det dverghanner som blir kjønnsmodne uten å forlate elva. Når de store hunfiskene skal gyte, er ofte slike dverghanner der og gjør jobben. Men disse er borte sammen med deres gener. I dag så er det rømt oppdrettslaks eller laks fra nærliggende elver som feilvandrer som bidrar i denne sammenheng og som redder forvaltningens feil.

Tankevekkende er det at en kan avle frem resistens mot Gyrodactylus salaris. Dette kunne vært gjort for laks i Drammenselva, men en får ikke sette ut slik laks. Dette fordi den forstyrrer den «rene» Drammens-laksen? Rotenonbehandling er trolig for farlig på grunn av for mange oppsittere langs elva.

Genene til laks

Laksens genom er sekvensert. Vi kjenner altså koden til ett av våre norske lakseindivider. Andre individer har selvsagt avvik i gensekvensen fra denne laksen. Dette er den teknologi som i dag benyttes for eksempel i farskapssaker. Hvor stor er forskjellen mellom laks fra merd og det norske typeindivid? Det er dette som skurrer. Laks fra merd er forskjellig fra denne laksen, men det er også laks fra alle våre elver. Det foreligger ingen uønskede gener i oppdrettslaksen, som alle er helnorske. Den har i tillegg større biodiversitet enn laks fra enhver elv. Feilvandring som utgjør fra 3-10 % i våre elver har i alle år bidratt til biodiversitet, det gjør også rømt oppdrettslaks.  Begge typer laks burde være hjertelig velkommen i enhver elv.

Fremtiden

Norsk laks er viktig for norsk oppdrettsnæring og for rekreasjonsfiske i elver. Vi må derfor ta vare på biodiversiteten. Det er da viktig å analysere for kvalitetsgener og ikke finne små genetiske forskjeller.  De er det mange av. Vi vet heller ikke noe om oppvekstmiljøets betydning for hvilke gener som kommer til uttrykk og som gir den enkelte lakseelv sin karakteristiske laks. Når vi nå kan bestemme dette ved genetiske analyser, er det på tide å gjøre slike analyser og ikke forvalte ut fra følelser om hva som er riktig. Dagens forvaltningspraksis er neppe bærekraftig i det lange løp.