Kan problemet med melaninflekker løses gjennom avl?

Nofima og SalmoBreed har ved to anledninger undersøkt om problemet er arvelig, og om det derfor kan løses med bruk av genetikk.

Utbredt forekomst

Melaninflekker fører til nedklassering av opp til 30 % av filetene. De mørke flekkene oppstår i tidlig sjøfase, og øker betydelig i omfang frem til slakt. Det er først og fremst buken, men også i noen tilfeller ryggen som får flekkdannelser. Disse måler opp til 3 cm i diameter. Forekomstene er  størst i Sør- og Midt-Norge.

Betydelig forskning lagt ned uten tydelige resultater

Med bakgrunn i omfanget av problemet, har det de seinere år blitt lagt ned store ressurser i forskning for å forstå årsakssammenheng til dannelsen av flekkene. Nofima publiserte i 2015 en omfattende kunnskapsrapport som omhandlet mørke flekker i laksefilet. Der så man på ulike faktorer som kunne begrense omfanget av mørke flekker som oppdrettsforhold, vaksine, vaksineringsmetode, slaktehåndtering, fiskehelse, mekaniske skader, og genetisk bakgrunn. SalmoBreed bidro i prosjektet for å se om forekomsten av melaninflekker var arvbar. I regi av Håvard Bakke, Business Development Director i SalmoBreed, og Turid Mørkøre, seniorforsker fra Nofima, ble det registrert melaninflekker under testslakt i august 2014 hos 1678 fisk fordelt på 100 familier fra SalmoBreeds avlskjernefisk av 2012-årsklassen.

Resultatene avdekket noe høyere forekomst av melaninflekker hos hanfisk enn hos hunfisk, og viste seg å øke i grad med økt grad av kjønnsmodning. Dette kan indikere at kjønnshormoner virker inn på dannelsen av melaninflekker, men forskerne mente at det heller ikke utelukker involvering av andre faktorer. Mørke filetflekker viste ingen arvelig variasjon, men at dette bør etterprøves i et annet fiskemateriale.  

Nye forsøk med melaninflekker i 2018 på SalmoBreed-stammen

Hvert år gjennomfører SalmoBreed testslakt for å samle inn data for ulike slaktekvalitetsegenskaper i avlskjernen. I et testslakt blir flere tusen fisk manuelt dissekert, men et problem er unøyaktigheter i mål som tas når fisk ikke dissekeres nøyaktig nok.

- Det å finne en fenotype som gir et så riktig mål på en egenskap som overhodet mulig, er en av de viktigste oppgavene en har når en drifter en avlspopulasjon, sier Borghild Hillestad, Genetikksjef i SalmoBreed.

- På den måten kan vi spisse avlen med høy presisjon, og  få raskere fremgang for de egenskapene en ønsker å forbedre. Upresis nedskjæring av slakt, skaper forringing av fenotypene og de genetiske komponentene, og dette må endres til det bedre, fortsetter hun.

I 2018, fikk vi et 8-millioners prosjekt gjennom FHF kalt CompleteSCAN, der vi undersøker om det er mulig å måle slakte- og kvalitetsegenskaper på hel og levende fisk. Prosjektet ledes av Nofima, med SalmoBreed og Danish Meat Research Institute (DMRI) som partnere, og det tas i bruk både CT-scanner og SORS-teknologi for å sammenlikne og vurdere alternativer til manuell dissekering. Som en del av prosjektet ble det i 2018 analysert 3044 fisk fra 276 familier av årsklasse 2016 for forekomst av melaninflekker.  Videre ble det gjennomført statistiske analyser for å se om det var mulig å avdekke en genetisk komponent som styrte forekomsten av melaninflekker.

Hva ble registrert?

Turid Mørkøre registrerte melaninflekker på filetlinjen, og av de 3044 fisk ble 636 fisk vurdert opp mot arealet på flekken (AREA, mm2), antall segment som flekken dekker (SEG) og fargen – mørk eller rød. Fenotypen ble definert som summen av AREA og SEG for begge filetsider og flekkens farge.

CT-Scanner registrerte ikke melaninflekker

- Kriteriet for å klare å se melaninflekker gjennom CT-bilder avhenger av om det er tetthetsforskjeller mellom det friske vevet og melaninflekken, sier Hillestad. -Vi håpet at vi skulle lykkes med å registrere melaninflekker gjennom denne metoden, men selv med detaljerte målinger hver 2 mm i tverrsnitt lot det seg dessverre ikke påvise melaninflekker med CT-scanner, forklarer hun. Målingene i forsøket stammer derfor fra den manuelle kontrollen av filet.

Resultatet viser stor utbredelse av melaninflekker, men lav/ingen arvbarhet

I underkant av 32% av fiskene i forsøket hadde melaninflekker, med noe overvekt av mørke flekker. Ca. 7 % av fiskene hadde både mørke og røde flekker. Resultatet viste ingen eller svært lav arvbarhet for de ulike melaninegenskapene.

Melaninflekker er en sammensatt problemstilling

- Konklusjonen fra forsøket er at melaninflekker ikke er en arvelig egenskap, slik den er målt til nå, sier Hillestad. Melaninflekker ser ut til å være en svært sammensatt problemstilling. -Videre forskning på arvbarhet må baseres på bedret kunnskap om årsaken til dannelsen av melaninflekker, forklarer Hillestad. -Først da vil vi kunne definere en fenotype som viser arvbarhet, avslutter hun.