Nye fakta om rognkjeksfôr
Rognkjeksen er en opportunist i matfatet, og spiser det som er lett tilgjengelig, uavhengig av næringsinnhold. – Dette kan føre til feilernæring, som igjen kan gi en mindre robust fisk, mener forskere i det nye FHF-prosjektet.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Prosjektet «CleanFeed» ser på ernæringsbehov til både berggylt og rognkjeks. Det ledes av Nofima som samarbeider med NTNU, NMBU og Havforskningsinstituttet.
I produksjonsfasen på land kan man tilby rognkjeksen et tilpasset fôr, og vite at det blir spist.
- I laksemerdene spiser imidlertid rognkjeksen like gjerne laksefôr, groe fra notveggen, maneter, krepsdyr og lignende. Det er likevel viktig å tilby rognkjeksen et balansert fôr tilpasset ulike livsfaser, uavhengig av næringsinnhold, skriver forskere.
Forskjell på stor og liten fisk
I prosjektet ble det gjort kontrollerte forsøk med to størrelsesgrupper av rognkjeks (liten 1-10 gram og stor 10-50 gram) for å undersøke effekt av ulik sammensetning av hovednæringsstoffer i fôr til rognkjeks. Fôrene var komponert med varierende næringsinnhold.
Forsøket med stor fisk viste at økende nivå av fett i fôr ga raskere vekst, høyere leverindeks og høyere fettinnhold i både muskel og lever.
- Innledende forsøk med liten rognkjeks så langt har vist at det skjer noe med pH i tarm til rognkjeks når den er rundt 1-2 gram. Da kommer syreproduksjonene i gang og før den tid må rognkjeksen ha et svært lettfordøyelig fôr. Når fisken er liten er det økt vekst med mer protein i fôret, selv om ingen av diettene var forskjellige i forhold til katarakt og dødelighet.
Fôr med lett tilgjengelig næring er derfor viktig fram til fisken er 1-2 gram konkluderer forskere.
- Studiene indikerer også at det trolig er negativt med for mye fett i fôret til rognkjeks. De diettene som var høyest i fettinnhold (opptil 20 %) ga fettansamling i slimcellene i tarm samt i lever. Det ga ikke utslag på dødelighet i disse forsøkene, men det kan trolig ha helsemessige effekter i miljø med naturlig smittepress.
Histologiske undersøkelser
I forsøket med stor fisk ble det også gjort histologiske undersøkelser for å se hvordan fôrsammen setning påvirket tarmens blindsekker, midttarm og lever.
- Resultatene av de histologiske undersøkelsene viste en klar sammenheng mellom fettnivå i fôret og forekomst og alvorlighetsgrad av opphopning av fett i form av fettvakuoler i tarmcellene, både i blindsekker og midttarm (Figur 2, 3, 4). Denne fettopphopningen i tarmcellene kan tyde på kapasitetsproblemer i fettransporten, mener forskere.
Videre i prosjektet vil forskere undersøke behov for mikronæringsstoffer i fôr til rognkjeks, og ulike faktorer i fôr som kan påvirke forekomst av katarakt hos rognkjeks.
Prosjektet vil pågå til midten av neste år.
Les faktaark «Hovednæringsstoff i fôr til rognkjeks» her.
