Ny luseforskning: Disse metodene gir best resultat

I artikkelen, som har tittlen «Prevention not cure: a review of methods to avoid sea lice infestations in salmon aquaculture» og er publisert i «Reviews in Aquaculture», tar de til orde for at metoder for å forhindre luseinfeksjoner har noen sentrale fordeler i forhold til andre strategier. De identifiser også de mest lovende forebyggende metodene. Forfatterne av artikkelen påpeker at i dagens situasjon har oppdretterne muligheter for å kontrollere lus ved å enten forhindre angrep, kontinuerlig kontrollere angrep for å holde lus på lave nivåer, eller vente til infestasjoner når et vist nivå og deretter utføre øyeblikkelig avlusing.

- Det å effektivt forhindre angrep før de oppstår forårsaker mindre stress for laksen og lavere produksjonstap, da oppdretterne unngår behovet for avlusing, skriver de.

Hovedforfatter,  Luke Barrett fra Universitetet i Melbourne sier i en kommentar at mange avlusningsmetoder utsetter laksen og lusene for akkurat den samme ubehagelige opplevelsen, men at utkommet for de to artene har en vesentlig forskjell:

- Metodene fungerer fordi laksen vanligvis overlever opplevelsen og lakselusene ikke. Forebyggende metoder unngår denne situasjonen ved å angripe lusene før de fester seg til verten, eller ved å hjelpe laks å bekjempe luselarver i det øyeblikket de blir festet, sier han.

De mest effektive metodene for å forhindre lus

Forskerne har trålt gjennom dataene fra alle publiserte tester for forebygging av lus og identifiserte de mest effektive metodene.

De fant ut at den beste tilnærmingen er å holde lus ute av merdene ved bruk av nett- eller presenningsbarrierer: luseskjørt forhindret 55 % av angrepene, mens snorkelmerder hindret 76 %.

- Disse metodene kan gjøre jobben med å håndtere lusen enklere, mens helt lukkede merder er vanskeligere, men kan være opptil 100 % effektive, skriver de.

Imidlertid vil ikke slike lusbarrierer være egnet alle steder, for eksempel der det er sterke strømmer eller lave oksygennivåer.

I slike tilfeller mener de andre forebyggende metoder verdt å prøve. De lister opp flere metoder, for eksempel å oppmuntre laks til å svømme dypt i merden der lakselusene vanligvis ikke befinner seg, forbedre immuniteten til laks ved å bruke avls- eller funksjonelle tilsetningsstoffer, og bruke avvisende midler eller maskerende dufter for å stoppe lus som tiltrekkes av laks.

Medforfatter på artikkelen, professor Tim Dempster fra Universitetet i Melbourne sier i en kommentar at de ulike forebyggende metodene har noe underliggende felles:

- De fleste forebyggende metodene utnytter kunnskapen vår om den naturlige atferden og fysiologien til laks og lus, for eksempel deres foretrukne svømmedybde for å redusere sannsynligheten for at laks møter lus og blir smittet, sier han.

Hva vil fremtiden bringe?

Oppdrettsselskaper, spesielt i Norge, har nå begynt å investere sterkere i forebyggende metoder som skjørt og snorkelbur, samt i kontinuerlige kontrollmetoder for å unngå avlusninger. Forfatterne sier de forventer at denne trenden vil fortsette.

De peker videre på at laksen mottakelighet for lus vi er en genetisk egenskap som gis videre til avkommet. De viser til at flere forskere og avlsselskap også gjort fremskritt med å fremavle en mer lusebestandig laks, mens arbeidet med en kostnadseffektiv vaksine fortsetter.

- Selektiv avl mot lakselus er en langsiktig strategi som sannsynligvis vil gi betydelige fordeler i fremtiden, sier en annen medforfatter, Nick Robinson, som er seniorforsker ved Nofima.

Forskningen ble publisert denne uken på Reviews in Aquaculture.

En kopi av artikkelen kan fås fra forfatterne på forespørsel:

• Luke Barrett, Universitetet i Melbourne, luke.barrett@unimelb.edu.au
• Nicholas Robinson, Nofima, Nicholas.Robinson@Nofima.no
• Frode Oppedal, Havforskningsinstituttet, FrodeO@hi.no
• Tim Dempster, Universitetet i Melbourne, dempster@unimelb.edu.au