- Dette kan bli viktig mot vintersår
På Lofotseminaret lanserte STIM bakteriofager og autogenvaksine som viktige tiltak foran neste vintersårsesong.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
En mutasjon i bakterien som gir vintersår har gjort dagens vaksiner mindre effektive, noe som har bidratt til store utfordringer hele veien fra Rogaland og til Finnmark. Store mengder fisk har blitt nedklassifisert og både med tanke på fiskevelferd, kvalitet og økonomi, haster det med å finne gode løsninger. Antibiotikaforbruket er også på vei oppover.
- Da Erna Solberg la ned grunnsteinen for den nye bakteriofagfabrikken i august i fjor, hadde vi ingen anelse om hvor raskt vi ville ha behov for den kompetansen og teknologien vi har bygget opp rundt dette. Samtidig var det nettopp en situasjon som denne som gjorde at vi begynte arbeidet med bakteriofager for 12 år siden. For hva skjer den dagen en ny bakteriesykdom dukker opp, eller en mutasjon gjør at de ordinære vaksinene ikke virker lenger? Da trenger vi flere verktøy i verktøykassen. Vi kan aldri gå tilbake til et antibiotikaforbruk som vi hadde på 80- og 90-tallet. Her skal vi fortsatt være best i klassen, sier STIM-sjef Jim-Roger Nordly.
Bakteriofager identifisert
Forskerne i STIMs søsterselskap ACD Pharma har identifisert flere bakteriofager som er svært effektive mot ulike varianter av vintersårbakterien Moritella viscosa. Selskapet satser på å ha et nytt bakteriofagprodukt på markedet i tide til neste vintersårsesong.
- Nå jobber vi med skalering av produksjon og er klare for feltutprøving. De som måtte ønske å delta i utprøvingene bør ta kontakt med oss raskt, sier forskningsdirektør Hans Petter Kleppen.
Dette vil bli et biokontroll-produkt av samme type som ACD Pharmas første bakteriofagprodukt, som brukes til å holde nede smittepresset av bakterien som fører til yersiniose hos laks.
- Arbeidet med Yersinia-bakterien har vist oss hva som skjer inne i brønnbåtene i forbindelse med transport og avlusing. Fisken skiller ut store mengder bakterier, og faren for påfølgende sykdomsutbrudd øker drastisk. Når vi så tilsetter bakteriofagene i brønnvannet faller forekomsten av Yersinia ruckeri som en stein, mens den øvrige bakterieforekomsten øker. Det vil være høyaktuelt å bruke et nytt Moritella-produkt på samme måten og vi har all grunn til å tro at det vil fungere akkurat like godt, sier Kleppen.
Nødvaksine
I tillegg til satsingen på bakteriofager, produseres det også autogenvaksine, en situasjonsbetinget nødvaksine produsert på bakgrunn av isolater fra de ulike anleggene langs kysten.
- I denne situasjonen har vi ikke tid til å vente på utviklingen av en ny ordinær vaksine. Vi må rett og slett forberede oss på å ta fisken opp av merdene, vaksinere den og sette den ut igjen. Det er en stor jobb, men den er fullt mulig å gjennomføre på en effektiv og god måte. Jeg har vært med på det selv en gang i tiden, sier Jim-Roger Nordly i STIM.
Selskapet har hentet inn store mengder prøver fra anlegg langs kysten, et arbeid som er avgjørende for produksjon av autogenvaksinene. Samtidig kartlegges forekomsten av den nye varianten av Moritella-bakterien. Prøvene viser en overvekt av den nye varianten av bakterien, men forekomsten av den gamle er også stor.
- I samarbeid med kompetente produksjonsmiljøer vil vi være i stand til å levere disse vaksinene i løpet av tre måneder etter mottak av isolatene. Det betyr at vi kan være langt bedre forberedt ved starten av neste vintersårsesong. Samtidig er det viktig for oppdretterne å fokusere på alle andre avhjelpende tiltak, sier han.
Nordly holder fram ernæring og god smoltifisering som spesielt viktig, ettersom fisk som sliter med osmoreguleringen tørker ut og blir mer sårbare for bakterier som angriper skinnet.
Pasteurella-bakteriofager
På bakteriofagfeltet er bakterien Pasteurella skyensis nå et sterkt fokusområde for forskerne i ACD Pharma. Selv om problemet ikke har vært like stort som vintersår det siste året, er forekomsten økende og for sykdommen pasteurellose finnes det i dag ingen vaksine eller behandling utover antibiotika.
-Vi er ikke kommet like langt som med Moritella, men vi jobber parallelt med bakteriofagprodukter mot begge disse bakteriene, sier Hans Petter Kleppen.
