Mener det er noe å hente hos gulrotbransjen
Tekset: Se til gulroten. Norsk oppdrettsnæring kan lære av hva man har gjort innenfor frukt og grønt i Norge. Det mente forskningsdirektør i Bamagruppen, Jens Strøm.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Strøm har jobbet 25 år i Bamagruppen – en organisasjon som i 2014 omsatte for 15 milliarder kroner. Han fortalte om en sterk kultur for stadig forbedring under Tekset-konferansen i Trondheim.
- Det er ikke kvaliteten som koster, men avikene. Og avvikene kan forebygges. Det snakkes om 20 % svinn i oppdrettsnæringen. Det er 10 milliarder kroner i tapt omsetning, påpekte han.
Han fortalte at i frukt og grønt-bransjen jobber man tett sammen med leverandørene.
- Vi shopper ikke varer, vi planlegger med leverandørene i fellesskap. Nytter ikke gjøre noe å med kvaliteten når bilen er kommet til Oslo. Varene kan være produsert i Afrika, da er det der man må gjøre noe.
Næringen må utvikle seg
Strøm fortalte om en formel som var mye brukt i Bama:
D+D=0 (feil)
Den første D-en står for Demming, en statistiker som bl.a. jobbet med kvalitetsutvikling blant japanske bilder.
Han oppfant kvalitetshjulet – altså en kontinuerlig prosess, der man hele tiden avdekker avvik og gjør tiltak for forbedring.
Den andre D-en står for Darwin.
- Man må ha en kontinuerlig utvikling. Må forstå hva som skjer i naturen. Det er noe av det viktigste når man driver med levende organismer, enten det nå er smolt, kamp mot lakselus eller produksjon av gulrøtter, sa han.
- Det nytter ikke å basere fremtiden dere på det dere kan i dag, for det er feil i morgen. Tenk på Darwin, dere må utvikle dere, sa Strøm til forsamlingen.
For å få dette til understreket han betydningen av forskning og ny kunnskap.
For noen år siden gikk Bama sammen med forskningsmiljøer på universitetene for å løse problemer og skape ny kunnskap.
- Man må ha ny kunnskap for å kunne utvikle seg.
Å redusere stress er veien å gå
Han fortalte om et konkret eksempel.
- Vi så at da høsten kom og gulrøttene fra Toten kom på markedet tok det helt av. Vi stillte oss spørsmålet, hvorfor. Svaret var så enkelt at de var ekstra god. Og hvorfor var de så god? Jo, gjennom forskning fant vi ut at gjennom stabil oppvekst, med stabil temperatur og vanning unngikk man at de ble stresset. For under stress produserer gulrøtter et stoff som smaker parafin. Vi løste altså koden gjennom forskning, sier Strøm.
Å redusere stress hos settefisken er åpenbart veien å gå, mente han.
- Tenk nytt, det er enklere å skape holdninger enn å forandre dem.