Seniorrådgiver Alf M. Sollund sier de vil gi bedre sykdomsdata i Barentswatch, og ønsker at næringen skal komme med innspill. Foto: Ole Andreas Drønen

Vil gi bedre sykdomsdata i Barentswatch

- Fiskehelseutvikling er brukerdrevet, sier Alf M. Sollund, og utfordrer næringen til å komme med innspill for å gjøre informasjonen på Barentswatch bedre.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Alf M. Sollund, seniorrådgiver i Barentswatch, Kystverket startet foredraget sitt på Produktivitetskonferansen i Kristiansund onsdag med en demonstrasjon der han viste funksjonaliteten i Barentswatch, før han gikk nærmere inn på hvem brukerne er, og hva de er opptatt av.

Han brukte et eksempel om brønnbåter på Barentswatch, og sier at verktøyet er en flott måte for brønnbåtene å se hvor det er trygt å ferdes, samtidig som andre kan få oversikt over hvor det har vært brønnbåter.

Alf M. Sollund, seniorrådgiver i Barentswatch, Kystverket holdt foredrag på Produktivitetskonferansen i Kristiansund onsdag, og påpekte de ønsket flere innspill fra brukerne. Foto: Ole Andreas Drønen/Kyst.no.

Stadig flere brukere

- Det startet som et internverktøy, men ble åpnet for offentligheten i juni 2016, etter diskusjoner med næringen og juridiske betenkninger, poengterer han.

Tidligere var denne informasjonen kun tilgjengelig basert på innsynsbegjæringer. Nå derimot, er det åpent for alle.

I følge Sollund har verktøyet opp mot 1300 sidevisninger per dag, der gjennomsnittlig varighet på hver økt er 5 min og 30 sekund, og det er en jevnt økende interesse fra brukerne. 19 % av dem forteller han er i utlandet (stort sett Europa og USA).

- Videre utvikling i BarentsWatch Fiskehelse avhenger av hva du som bruker vil ha, poengterte han.

Utfordret næringen

Printscreen fra eksempel som ble brukt fra Barentswatch. Sollund viste funksjonaliteten i tjenesten med bakgrunn av en bekymret fisker som har sett brønnbåt ved lokaliteten og lurer på om det har blitt behandlet mot lakselus med medikamenter.

Sollund utfordrer også næringen på å spille inn ønske om å rapportere data om ikke-medikamentelle behandlinger og andre data. De ønsker flere innspill for å bli enda bedre. Han la også til at en bedre visning av sykdomsdata er under arbeid, og noe som vil komme på siden.

- Vår første prioritet er å gjenspeile endringer i forvaltningsforskrifter og rapporteringer løpende.

Han mener bestemt at Norge  har oppnådd en bærekraftig vekst i fiskeri og oppdrett på grunn av forvaltningen – ikke på tross av.

- Forvaltning, næring og forskningen jobber sammen. BarentsWatch Fiskehelse  er et eksempel på transparens  i forvaltningen, både mot offentlighet, men ikke minst mellom etater.

Han sier avslutningsvis at største utfordring for BarentsWatch er “eierskap” til data i offentlige etater

Om Barentswach:

  • I tjenesten Barentswatch får man en oppdatering på oppdrettsanlegg som driver med laks, ørret og regnbueørret. Som kjent rapporteres lakselus, fiskesykdommer og annet.
  • Informasjon om lakselus blir oppdatert hver natt kl. 02.00.
  • Oppdretterne teller lakselus, og rapporterer innen tirsdag i påfølgende uke. Opplysningene vises direkte i Fiskehelse slik de ble rapportert. Det kan forekomme feil i datagrunnlaget.
  • Data om fiskesykdommer får de automatisk fra Veterinærinstituttet hver fjerde time og oppdaterer dersom det er endringer.  Det kan ta to dager eller lengre tid fra stadfestet mistanke eller påvisning av sykdom til Fiskehelse viser dette.
  • Barentswatch henter opplysninger om lokaliteter og tillatelser med mer fra Fiskeridirektoratet.
  • Brønnbåtdata og posisjoner kommer fra henholdsvis Sjøfartsdirektoratet og Kystverket. Posisjoner oppdateres hver time.

Les også disse sakene fra konferansen: 

Har du en nyhet du ønsker å dele eller sitter på tips om noe som skjer innen havbruksnæringen? Tips oss gjerne på redaksjon@kyst.no og merk emnefeltet med: “Tips”, så kontakter vi deg.