Hvordan sikre bærekraftig vekst i norsk lakseoppdrett?

Den norske havbruksnæringen har blitt en av landets største eksportnæringer, og næringen har stor betydning for sysselsetting og verdiskaping, samt økt aktivitet i leverandørnæring og bearbeidingsindustri. I regjeringens havbruksstrategi «Et hav av muligheter» fra 2021 er det beskrevet mål om å tilrettelegge for ny bærekraftig vekst i næringen. 

Å oppfylle de politiske ambisjonene om vekst vil kreve effektiv regulering, innovativ teknologi og ikke minst en sterk satsing på bærekraftige produksjonsformer.

Kartlegging av miljøpåvirkninger fra ulike produksjonsformer 

Pålaks-prosjektet finansiert av FHF og gjennomført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning AS, NORCE og BDO, har hatt som mål å forstå de miljømessige og samfunnsmessige konsekvensene av ulike produksjonsformer og øke kunnskapsnivået om klima, natur og miljøpåvirkninger fra dem. Begrenset tilgang til nye arealer for oppdrett, strengere miljøkrav og høyere laksepriser har bidratt til å stimulere utviklingen av flere alternative produksjonsformer. Innenfor hver produksjonsform er det et betydelig konseptmangfold, og fellesnevneren er at ingen ennå er standardisert, noe som tyder på at teknologiene er i en tidlig fase i utviklingen. Prosjektet har undersøkt produksjonsformene; tradisjonell, nedsenket, lukket og semilukket teknologi, landbaserte anlegg, eksponert og offshore oppdrett. 

For å analysere et mulig fremtidig utfallsrom er det definert tre scenarioer for 2050 samt ett referansescenario som gjenspeiler dagens situasjon. Scenario 1 representerer en produksjonsnedgang, scenario 2 gir et bilde av en stabilisering av nåværende biomasse, men med mer bærekraftig utnyttelse og scenario 3 reflekterer en ambisjon om økt bærekraftig produksjon gjennom bruk av verdensledende teknologi.

Det første scenariet (produksjonsnedgang), gir en betydelig reduksjon i miljøbelastning som følge av lavere kvantum fisk og noe overgang fra tradisjonell teknologi til produksjonsformer som dypdrift og lukket teknologi. Samtidig som at klimafotavtrykket reduseres betraktelig faller, også sysselsetting og verdiskaping synker. Dette scenarioet forteller oss at produksjonsvolumet må gå ned for å redusere næringens miljøbelastning dersom tradisjonelle åpne merder dominerer som produksjonsform.

Scenario 2, som innebærer en stabilisering av produksjonen, har en positiv utvikling av økonomiske indikatorer som økt sysselsetting og verdiskaping. Imidlertid øker klimafotavtrykket og energibehovet noe, særlig som følge av økt landbasert produksjon. Andre utslipp, slik som marine utslipp som har en negativ effekt på eutrofiering og økotoksisitet, reduseres.

Det mest ambisiøse scenariet, Scenario 3, som innebærer en dobling av lakseproduksjonen, har både positive og negative effekter på bærekraftig utvikling. Mens økonomiske bærekraftseffekter slik som verdiskaping og sysselsetting øker kraftig, fører høyere produksjonsvolum til negative bærekraftseffekter i andre dimensjoner. Klimafotavtrykket øker. Miljøbelastningen øker også betydelig, selv om organisk utslipp per produsert kg fisk reduseres sammenliknet med dagens nivå. Rapporten peker på at det er mulig å redusere utslippene betydelig ved å innføre svært ambisiøse tiltak som bruk av biometanol i fartøy og resirkulert stål i havbrukskonstruksjonene. 

Diesel og slam skiller seg ut som større miljøutfordringer uavhengig av scenario

Bruken av diesel til drift av fartøy og anlegg er en av de største miljøutfordringene i dagens oppdrettsnæring når en ser bort ifra effektene av fôrproduksjon. Diesel står for en stor del av klimautslippene fra oppdrettsnæringen og derfor peker vi på at et skifte fra diesel til grønn energi kan bidra til å redusere klimagassutslipp i næringen. Prosjektet peker også på mangelfull oppsamling av slam, som fører til utslipp av næringssalter (som kan resirkuleres) og tungmetaller. Det er derfor et behov for å undersøke nærmere hvordan slam kan behandles og utnyttes bedre for å redusere negativ påvirkning og lokal forurensning. I tillegg bør de klima, miljø- og økonomiske gevinstene ved egne verdikjeder for slam kartlegges.

Bærekraft og samfunnsøkonomi 

I tillegg til miljøutfordringene har prosjektet også sett på de økonomiske og samfunnsmessige ringvirkningene av produksjonsscenarioene. En dobling av produksjonen vil kreve betydelige investeringer – anslått til over 600 milliarder kroner – og vil skape flere arbeidsplasser. Ved økt produksjon vil det være behov for 28 % flere ansatte i akvakultursektoren, 18 % flere innen foredling og 13 % flere i tjenestesektoren. En reduksjon i biomasse vil ha motsatt effekt og medføre synkende investeringsvilje og redusert behov for bemanning. Særlig siktes det mot betydelig ringvirkninger for andre bransjer, slik som logistikk og transportbransjen. 

Samfunnsinteresse

De ulike tilnærmingene har både positiv og negativ påvirkning på sosial aksept, men en miks av produksjonsformene (scenario 2 og 3) antas å ha en samlet positiv effekt. Selv om økt produksjon krever økt arealbruk, mer kraft og mer tilgang til vann for landbaserte virksomheter enn for sjø, så vil den ytre påvirkningen være lavere enn i scenario 1. En økning i arealbruk vil kunne bidra til økte interessekonflikter både lokalt og nasjonalt. God regulering av næringen vil derfor være en forutsetning for en slik vekst. 

Samfunnet strever med å finne løsninger som balanserer produksjonsvekst med lave miljøfotavtrykk. Prosjektet konkluderer med at bærekraftige løsninger (alternative produksjonsformer og bruk av innsatsfaktorer med lavere miljøfotavtrykk osv.) kan være viktige bidrag til å møte politikernes ambisjoner om bærekraftig vekst for havbruksnæringen. Men økt behov for energi og areal på land er en konsekvens av de alternative produksjonsformene. Næringen står overfor valg som innebærer betydelige investeringer i miljøvennlige produksjonsteknologier. Selv om mange av disse løsningene kan være lønnsomme fra samfunnets perspektiv, er de ikke bedriftsøkonomisk lønnsomme. Lukkede anlegg er et slikt eksempel. For å oppnå samsvar mellom samfunns- og bedriftsøkonomisk lønnsomhet må det skje en tilpasning av reguleringer og skattesystemer for å fremme bærekraftige løsninger og skape insentiver for å gjøre investeringer som gir en produksjon med akseptable miljøavtrykk og som samtidig leverer på økonomisk og sosiale bærekraftsambisjoner. Det er avgjørende at samfunnet aksepterer konsekvensene av økt produksjon, både når det gjelder sysselsetting og miljøpåvirkning.

Rapporten gir en forståelse av hvordan fremtidige beslutninger knyttet til produksjonsform, teknologi og biomasse kan påvirke næringen. Ved å belyse både styrker og utfordringer knyttet til ulike produksjonsformer, gir rapporten nyttig input til et beslutningsgrunnlag som kan sikre både økonomisk lønnsomhet og bærekraft. Den fremhever også behovet for videre forskning og datainnsamling for å kunne ta mer informerte beslutninger i fremtiden, særlig når det gjelder miljøeffekter utover klimafotavtrykk.

Prosjektet understreker viktigheten av å se bærekraft i et helhetlig perspektiv, der alle deler av verdikjeden vurderes og målkonflikter mellom ulike bærekraftsmål belyses.

Prosjektet har publisert en rekke rapporter som kan finnes på FHF sin nettside her: https://www.fhf.no/prosjekter/prosjektbasen/901833/