Spleiselag gir suksess i elveforvaltning

Os er både grunneier, og jobber på oppdrag Stiftinga Norsk Villaksforvaltning (SNVF)  som kontaktperson for stiftelsen i Nordland. Han forteller at samarbeid mellom myndigheter, grunneiere, kraftlag og havbruksnæringen har gitt resultater for forvaltningen av villaksen Beiarelva, og trekker frem at støtte fra Gifas og Nova Sea har bidratt enormt.

- Det første oppdretterne gjorde når samarbeidet startet i 2015, var å gi penger til bonitering og kartlegging av hovedelven og sideelvene i vassdraget. Det økonomiske bidraget deres den gangen førte til en ny tidsregning for forvaltning av elven.  Vi fikk endelig verktøy til å iverksette tiltak vi hadde ønsket og planlagt i mange år, men hadde manglet ressurser til å gjennomføre, sier han.

Kartleggingen ble gjennomført av Rådgivende Biologer, og resultatet medvirket til at grunneierne fikk tillatelse til å sette ut laks i de ikke lakseførende delene av elven

Kan øke smoltproduksjonen med 20-30 %

I tillegg til overnevnte prosjekt ble det i 2016 satt i gang et prosjekt for å undersøke om det er teknisk og økonomisk mulig å restaurere laksetrappene i hovedelven.

- Trappene som er der ble bygget i rundt 1960, men fungerer ikke. Vi ønsker å restaurere dem slik at vi kan utnytte produksjonspotensialet i hele vassdraget. Kostnadene blir dekket av spleiselag mellom Beiarelva SA, Direktoratet for Naturforvaltning og lokale oppdrettere.

- Feltarbeidet utført av Uni Miljø ble ferdig nå i sommer, og vi venter rapport fra i slutten av høsten. Dersom trappene blir restaurert og fungerer optimalt er det mulig å øke produksjonen av smolt i vassdraget med 20- 30 %.

Grunneierne har også etablert en ordning med oppsynsfolk i elven, som de omtaler som vaktmestere.

- To personer driver oppsyn og gir veiledning til fiskerne som er i elven. Dette tiltaket ble etablert i 2015 og er finansiert av oppdretterne, opplyser Os.

I 2017, 2018 og 2019 skal det gjennomføres yngel- og ungfiskundersøkelser i hele vassdraget. Dette blir kostet av Statkraft etter pålegg fra Direktoratet for naturforvaltning.

Hundrevis tilknyttet elven

Os estimerer at det er rundt 23 ulike grunneierlag tilsluttet Beiarelva SA . I alt er det over 200 eiendommer med fiskerett i elva.

For å få opp antallet fisk i elven, har de de siste årene hatt svært strenge regler for uttak av fisk.

- De tre siste årene har vært veldig gode år. Meget strenge kvoteregler er satt for å sikre en god gytebestand av laks og sjøørret. All fisk over 65 cm, uansett art og kjønn, skal settes ut. I 2016 ble gytebestandsmålet nådd med nærmere 300%. På sikt vil dette sikre bestanden av laks. I år ble bestandssituasjonen vurdert til å være så god at det ble gitt tillatelse til å ta ut 100 store lakser. Også i kommende sesonger er målet å høste et overskudd, men føreva -prinsippet skal legges til grunn.

Oppdretterne har bidratt med en til halvannen million til elva de tre siste årene.

- Det er helt klart at uten dialog og samarbeid, og ressursene vi har fått fra oppdrettsnæringen, hadde vi ikke fått på plass den forvaltningen vi har i dag. Vi har nå et bredt samarbeid og en skikkelig konstruktiv dialog med alle som påvirker laksen i elva.

- Noe måtte gjøres

Bakgrunn for etablering av samarbeid rundt tiltak i elven de siste årene er flere. Os forteller at elven og villaksen gjennom de siste 25 årene blant annet har hatt gyro, som førte til at den måtte rotenonbehandles i 1994.

- Da ble det også gjennomført en rekke tiltak på bevaring av gener på ulike arter i elva. Syv år etter rotenonbehandlingen ble elven friskmeldt i 2001.

Friskmeldingen resulterte i at man frem til 2010-11 hadde det han omtaler som et godt fiske i elva.

- På tross av godt fiske så vi at uttaket i elva var for høyt, og vi klarte ikke å nå gytebestandsmålet.  Grunneiere bestemte da at noe måtte gjøres, og det ble satt i verk et prosjekt som hadde som hovedmålsetting å få på plass en bærekraftig forvaltning av Beiarelva. Målet var utvikling av elva og på sikt oppbygging av lakseturisme, forteller han.

Løpende samarbeid 

I 2014 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Beiarelva SA og SNVF. Den første kontakten kom i stand etter initiativ og kobling av Rolf Arne Tønseth, leder i NJFF i Nordland.

- I 2015 arrangerte Bodøregionens utviklingsselskap en stor dialogkonferanse i Bodø, med elveeiere og lakseoppdrettere. Vi Kom i en god og positiv dialog. Spesielt god dialog fikk vi med Gifas og Nova Sea. Denne dialogen gjorde igjen at de gikk inn og støttet arbeidet i elva.

- Hvert år har vi nå dialogmøte og løpende kontakt med næringen. Gifas og Nova Sea har bidratt så langt, og vi har også sterke signaler om bidrag fra Marine Harvest. Det er spleiselaget som gjør at vi lykkes, sier han.