Er glade kongereker fra Sirevåg starten på et nytt Norsk oppdrettseventyr?
I et nedlagt rekemottak i havnen på Sirevåg er et nytt norsk oppdrettseventyr i ferd med å ta form. Målet er å gjøre L. Vannamei reker til et delikatesseprodukt for restauranter i toppskiktet, og for kresne konsumenter i dagligvaremarkedet.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Fra solfylte Florida til kalde Sirevåg
Daglig leder og gründer bak selskapet Happy Prawns har stått tidlig opp denne morgenen for å ta imot et parti med rekelarver, såkalte PL (Post Larvae) som har tatt turen over dammen fra solfylte Florida. I Sirevåg viser termometeret minusgrader, men et kar som rommer 11.000 liter vann er varmet opp til 28oC, og klargjort for å bli et nytt hjem for de små rekebarna. Det er ikke uten grunn at Magnar omtaler produktet som Tropisk Kongereke. Denne kalde januardagen har han også besøk av konsernsjefen i Benchmark plc, Trond Williksen, som er leverandør av rekeyngelen. Han ønsker å bli kjent med Magnar og bedriften hans, og syntes det er artig at rekegenetikken fra selskapet når også har funnet veien til Norge. Det er de store markedene i Asia og Latin-Amerika som normalt er avtaker av rekene fra Florida.
Dagens leveranse er på 200.000 individer som ble pakket søndag i Florida og ankommer Sirevåg ca. 2 døgn seinere. Det er kostbart å frakte rekeyngel på denne måten, men per i dag finnes det ikke noe avlssenter for tropiske rekearter i Norge. Happy Prawns er derfor avhengig av å importere levende dyr fra utlandet, og Benchmark Genetics sitt anlegg Florida har en biosikkerhet, genetikk- og logistikk-kompetanse som Magnar Hansen er veldig fornøyd med. Dette liker konsernsjefen i Benchmark å høre. Rekegenetikk er et viktig strategisk satsingsområde for konsernet, og de tre elementene som Hansen lister opp er viktige kriterier for suksess i forhold til å skape etterspørsel i et konkurranseutsatt marked.
Flyttes fra barnehage til svømmebasseng
- Det er like spennende hver gang vi klargjør anlegget for mottak, forteller en entusiastisk Magnar Hansen. -Tenk at de små dyrene overlever den lange flyturen! Hos oss får de en myk start med akklimatisering det første halve døgnet. Deretter slippes de ut i karet hvor de umiddelbart tar til seg fôr og begynner å vokse.
Han beskriver den første tiden etter mottaket som å ha en liten barnehage i huset. Yngelen krever mye oppfølging i starten for å sikre overlevelse og at veksten tiltar. Etter ca. tre uker i mottakskaret er de klar for å flyttes over til den store 200 tusen liters tanken som mer ser ut som et svømmebasseng enn en oppdrettstank, både i størrelse og form.
- Vi har designet og bygget tanken selv basert på kunnskapen og erfaringene til en samarbeidspartner i Mexico. I mangel av tilgjengelig teknologi og av økonomiske årsaker, har vi selv konstruert mye av de tekniske løsningene. Magnar kan blant annet vise til et hjemmelaget biofilter, mekanisk kullfilter og et rensesystem satt sammen av en brukt maursyretank og annet materiell. Hans bakgrunn som ekspert på akvarier har vært til stor hjelp i å få til slike enkle, praktiske og kostnadseffektive løsninger.
Ender på matfatet tre måneder gamle
I motsetning til laks som har en produksjonssyklus som går over år, kan Happy Prawns allerede høste de fullvoksne rekene tre til fire måneder etter mottak av yngel. Da veier de mellom 20 og 30 gram og er ca. 10 til 15 cm lange. Trond Williksen fikk hilse på en liten gruppe av leveringsklare reker som fortsatt er igjen i anlegget fra en leveranse de fikk fra Florida i august i fjor.
- Du ser at dette er flotte dyr som har en høy trivsel, sier Magnar når han håver opp et par store eksemplarer som Williksen får studere. -De lange følehornene er ett av tegnene på høy kvalitet.
Kvalitet betaler seg, og produktet har blir godt mottatt i restaurantmarkedet. Happy Prawn sin egen huskokk, Paal Robert Wie, har hatt god tilgang til råvaren og derav opparbeidet seg bred kunnskap om produktet.
- Dette er en reke som er en drøm å jobbe med. Den har et bra utseende, farge og lukt. Konsistensen og smaken er av ypperste karakter, kan kokken fortelle.
- Den er også veldig anvendelig da den kan brukes både i rå tilstand, som sashimi eller som varmebehandlet.
Avlsprogram med lang historikk
Yngelen som Magnar har mottatt kommer fra et avlsprogram med base i Cartagena i Colombia. Avlskjernen ble etablert så langt tilbake som i 1997, og er det programmet som har avlet sammenhengene flest generasjoner av L. Vannamei reker i verden og er best dokumentert. Akvaforsk Genetics Center, som ble kjøpt opp av Benchmark i 2015, stod for designet av programmet og har videre bidratt fortløpende som konsulent. Etter at Benchmark også kjøpte rekeprogrammet i 2016, driftes det nå som et innomhus program parallelt med selskapets øvrige arter, Atlantisk laks og tilapia.
Trond Williksen forklarer at Benchmark har en misjon om å bidra til at oppdrettsnæringen kan drive mer bærekraftig. -Rekeprogrammet vårt har status som såkalt SPR, som innebærer at dyrene har en dokumentert høy resistens mot spesifikke sykdomsfremkallende virus og bakterier. I tillegg er de sertifisert som SPF, hvilket betyr at de er dokumentert helt frie for en lang rekke agens.
Sykdom har vært en av de største utfordringene til den globale rekeindustrien. Enkelte år kan sykdomsutbrudd medføre at store deler av produksjonen utslettes, og derav gir enorme økonomiske tap for oppdretter og store lidelser for dyrene.
- Biosikkerhet i kombinasjon med robust og resistent genetikk er vårt viktige bidrag i å skape et bærekraftig fundament for denne næringen, forteller konsernsjefen i Benchmark.
- Vi har overført kunnskap og teknologi fra genetikk på laks til rekeprogrammet. Våre genetikere benytter genomisk informasjon og markører til å forbedre sykdomsresistens. Så Genomisk seleksjon og QTL’er, som lakseoppdretterne kjenner til, er nå også en del av verktøykassen for rekenæringen.
Produkt med bærekraftig profil
Slike budskap er godlyder Hansen liker å høre. Happy Prawns sin merkevare har en bærekraftprofil, som bygger på en miljøvennlig produksjonsmetode, bærekraftig fôr og robust genetikk. Det lukkede systemet eliminerer spredning av sykdom, og ivaretar en god dyrevelferd. Det er heller ingen utslipp fra produksjonen som kan skade miljøet i sjøen utenfor.
- Vårt mål er å produsere et velsmakende produkt basert på miljøsikre løsninger. Da er profitt ikke det viktigste, forklarer Hansen ivrig.
Rekene blir matet med kommersielt fôr. Men Magnar har også lagt opp til en «grønn diett» bestående av spinat. -Dette er rene lørdagsgodter for rekene, humrer han. -på sikt har vi også tenkt å eksperimentere med en egen resept hvor tang og tare benyttes som proteingrunnlag.
For å sikre helse og trivsel tilsettes probiotika til vannet i reketanken. Trond Williksen ble både stolt og glad over at Happy Prawns benytter produktet, Sanolife, som er utviklet og levert av INVE Aquaculture som utgjør Benchmark-konsernets ernæringsdivisjon.
Ambisiøse fremtidsplaner
Det hele startet hjemme i garasjen til Magnar Hansen på Sola. Etter mange år i oljebransjen og leverandør av korallrev til saltvannsakvarier, bestemte han seg for å starte opp en ny karriere innen akvakultur. Men det måtte være med en art som var etterspurt, høyt priset, og som hadde en lav inngangsbarriere. Varmtvannsreker utpekte seg raskt som en mulighet, og Magnar startet opp i det små – først i garasjen og deretter i et lite lokale i Hillevåg - før han fant veien til Sirevåg og det nedlagte rekepakkeriet.
- Det er mye reke-historie i veggene her, forteller Magnar når han viser frem lokalene til Benchmark-sjefen. -Sirevåg er assosiert med reker av høy kvalitet, og det er jo ingen ulempe for oss som har restauranter i toppskiktet som målgruppe.
De eksisterende lokalene har en produksjonskapasitet på i underkant av 60 tonn reker, men Happy Prawns har større ambisjoner enn som så.
- I september 2020 kom Bremnes Seashore inn som aksjonær i selskapet. Det betyr tilgang til frisk kapital, og kompetanse på produksjon, foredling, salg og markedsføring.
Hansen forteller at selskapet dermed har oppskalert sine ambisiøse planer, og går i gang med å bygge et nytt produksjonsanlegg på 35 tusen m2 i Kviamarka Næringsmiddelspark i 2022. Det blir tilknyttet Tine sitt meierianlegg, og spillvarme fra meieriproduksjonen vil gå til oppvarming av vannet i de 52 tankene som ligger på tegnebrettet. På denne måten kan de spare energikostnader, men også sikre en enda mer miljøvennlig produksjon i tråd med selskapets filosofi.
- Med det nye anlegget vil kunne produsere ca. 500 tonn årlig, men det vil ta tid før vi har bygget opp et marked som kan ta unna slike volumer, sier han.
At de har fått Bremnes Seashore med på laget, som har erfaring fra etableringen av merkevaren Salma, har stor betydning for å få til en slik vekst, fremhever han. Da vil også dagligvaremarkedet kunne åpne seg for de glade rekene, og nå ut til et enda bredere publikum.