Solid team forsker på lukkede oppdrettsanlegg og velferdsindikatorer
- Det er fantastisk at jeg kan være med på denne utviklingen akkurat nå, i en så stor næring hvor jeg kan forske og deretter umiddelbart være vitne til at resultatene bli implementert, sier Vasco Mota, biolog fra Portugal, i en pressemelding fra Nofima.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Jagan Gorle er forsker i hydrodynamikk fra India mens Vasco Mota er forsker i fiskebiologi fra Portugal. Nå er begge godt i gang med å venne seg til livet og arbeidet hos Nofima på Sunndalsøra. Her ligger hovedsetet for senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), CtrlAQUA, som ble opprettet av Norges forskningsråd for å fremskynde innovasjon på lukkede anlegg over åtte år.
I senteret er det seks forskningsaktører og 13 oppdretts- og teknologiaktører som er i front på utviklingen av oppdrett av laks i lukkede systemer.
For laksens ve og vel
Noe av det Mota skal jobbe med er å studere postsmoltens toleranse for avfallsstoffer i resirkuleringsanlegg. Han skal blant annet se på hvor lite CO2 laksen tåler i dette spesielle vannet.
- Når en produksjon blir mer intensiv, som den blir med lukkede anlegg, blir CO2 viktig fordi det er løst i det resirkulerte vannet og det kan påvirke fiskens vekst og trivsel.Og laksen må trives og ha god helse om den skal vokse godt i lukkede anlegg. Derfor trenger vi forskningsbaserte velferdsindikatorer som CO2 nivå, mener Mota.
Mota har doktorgrad innen hvordan fisk opplever et resirkulert miljø fra Wageningen University i Nederland, som er kjent for å være langt fremme på ulike fiskearter i resirkuleringssystem.
Jagan Gorle skal undersøke hva som blir viktig ved oppskalering, når anleggene kommer opp i en skala som en olympisk svømmehall og større. Aktuelle utfordringer er å holde strømmen i vannet jevn og optimal for å skape et godt miljø for laksen.
- Det er definitivt mulig å modellere veldig store fiskekar til oppdrett, sier Gorle, som har doktorgrad i marin hydrodynamikk og kommer fra et faglig sterkt miljø innen modellering av fluidmekanikk i Frankrike.
- Noe som gjør jobben utfordrende for meg som modellerer vannstrøm, er at vi må ta hensyn til hva biologene mener. Det er ikke jeg vant til, men det gjør det også mye mer interessant, sier Gorle med et smil.
Bendik Fyhn Terjesen, som er senterleder for CtrlAQUA, sier ansettelsen av Mota og Gorle vil gi senteret den kapasitet og tilførsel av kompetanse som senteret trenger for å nå sine mål:
- Vi er et sterkt lag med alle forskerne og industrideltagerne som jobber sammen for å gjøre lukkede anlegg til hyllevare innen 2023. Mota og Gorle representerer den kombinasjonen av teknologi og biologi vi trenger for å nå målet med å skalere opp produksjon i store kar og å få laksen til å trives og vokse godt. Får vi til det har vi langt på vei lykkes.
Status lukkede anlegg
Lukkede anlegg på land og delvis lukkede anlegg i sjø har blitt aktuelt for å skjerme oppdrettslaksen mot lus og for å redusere rømming. I slike anlegg er det en tett barriere som skiller laksen fra vannet rundt anlegget. I CtrlAQUA fokuseres det på å produsere laks opp til en kilo i lukkede anlegg.
Nofima leder senteret, hvor Vasco Mota og Jagan Gorle nå er ansatt som forskere. Der blir kunnskapen de frembringer anvendt av industripartnerne i prosjektet.
For lukkede oppdrettsanlegg på land har teknologiutviklingen kommet langt, men det er fortsatt relativt små kar og potensialet for å oppdrette laks opp til 1 kilo på land er ikke utnyttet. For lukkede anlegg i sjø er ulike prototyper under uttesting. I CtrlAQUA blir det spesielt viktig å forske på hvordan fisken selv trives og vokser i oppdrettssystemene. Senteret startet opp i april i fjor og allerede blir resultater fra forskningen, slik som hvilken vannkvalitet man bør bruke i resirkuleringsanlegg, benyttet hos industripartnerne.
