Fortsatt gult lys for trafikklys
NINA skriver at en bredt sammensatt forskergruppe konkluderer med at vi fortsatt mangler avgjørende kunnskap om sammenhengen mellom mengde lakselus i merdene og risiko for uakseptable nivå av lakselus på villfisk. - Viktige kunnskapshull må tettes før miljøkonsekvensene kan modelleres sikkert nok til å fastslå om det er grønt, gult eller rødt lys for vekst for oppdrettslaksen, konkluderer de.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I Stortingsmeldingen om forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk laks- og ørretoppdrett som ble lagt fram i fjor vår, ble det lansert et trafikklyssystem som skal varsle om miljøutfordringene er løst. Der det lyser grønt vil det være mulig å vokse, gult lys betyr vent, mens rødt lys betyr stans og reduksjon i mengden oppdrettslaks. En bredt sammensatt gruppe forskere med Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og Norsk institutt for naturforskning i spissen har på oppdrag fra Nærings- og Fiskeridepartementet arbeidet videre med hva som skal til for å få på plass et system slik at systemet med trafikklys kan tas i bruk. Forskere fra NINA har ledet to av de fire arbeidsgruppene.
Rapporten presenterer det faglige grunnlaget for kapasitetsjustering innen produksjonsområder basert på lakselus som indikator.
–Vi vet at lakselus produsert i oppdrettsanlegg har en negativ effekt på produksjon av laksefisk, men det gjenstår viktig arbeid før vi vet nok om sammenhengen mellom lakseluseproduksjon i anlegg og effekten på våre ville laksefiskbestander, fastslår Tor F. Næsje, forskningssjef i NINA.
–Rapporten representerer et betydelig arbeid fra en rekke forskningsinstitusjoner, og vi har nå en langt bedre kunnskapsstatus for hvordan lakselus i anleggene kan brukes som indikator for smitterisiko for villfisken. Det er likevel viktige kunnskapshull på flere områder som må tettes før trafikklyssystemet for kapasitetsjustering kan tas i bruk. Skal trafikklysene kunne brukes som planlagt høsten 2016/våren 2017, kreves det god prioritering fra fiskeri- og miljømyndighetene og hardt arbeid fra kunnskapsmiljøene, sier Næsje.
Bengt Finstad, seniorforsker i NINA, har ledet arbeidsgruppen som har vurdert infeksjonsrisiko fra lakselus ut fra hvor og når vill laksefisk er i sjøen. Hvilke områder og hvilken tidsperiode som er spesielt viktige når grenseverdier for lusesmitte skal bestemmes,har vært sentralt i arbeidet.
–For laks har vi god kunnskap om bestandsstatus, utbredelse og livssyklus, men for sjøørret og sjørøye har vi betydelig mindre kunnskap om disse faktorene, sier Bengt Finstad.
Ola Ugedal, også seniorforsker i NINA, har ledet arbeidsgruppen om effekten av lakselussmitte på populasjoner av laks, sjøørret og sjørøye som til slutt vil være bestemmende for hvilken farge trafikklyset vil få.
