Ny kunnskap om berggyltens fordøyelse
Forskere har funnet at berggylten mangler gener som normalt er forbundet med fordøyelsen, og at den har flere andre gener som bidrar til kontroll av appetitt og fordøyelse.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
FHF melder at forskere fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen etter et avsluttet FHF-prosjekt hvor man kartla genomet til berggylten, har sett nærmere på genene tilknyttet magefunksjonen, ettersom berggylten bare har en tarm. De har funnet at berggylten faktisk mangler gener som normalt er forbundet med magefunksjon, og at den har flere gener som bidrar til kontroll av appetitten, og som ikke er beskrevet hos fisk tidligere.
- Analyse av genomet bekrefter fraværet av gener som koder proteiner involvert i fordøyelsen. Genet som normalt regulerer appetitten hos fisk var også fraværende, skriver forskerne.
Slike analyser har også identifisert flere appetittkontrollerende gener som tidligere er ubeskrevet i fisk. Undersøkelser gjennom tarmens lengde av hvordan genene blir uttrykt, viste en fallende gradient fra fremre til bakre del. De fant også en helt klar uttrykksprofil i bakre tarm.
- Vi viste at genetisk tap har skjedd for alle kjente gener som er relatert til magefunksjon hos berggylte, men de resterende funksjonene i fordøyelseskanalen virker intakte.
Forskerne mener at resultatene viser at appetittkontrollen i berggylte har gjennomgått betydelige endringer gjennom tiden.
- Tapet av genene som koder proteiner involvert i fordøyelsen, tyder på at andre gener funnet i berggylten har denne funksjonen.
Ny innsikt hos leppefisk
De t påpekes også at berggyltegenomet gir ny innsikt i evolusjonære trekk i leppefiskfamilien (labridae).
- Da magen spiller en viktig rolle i proteinfordøyelse, antyder mangelen på gener relatert til dette at fisken krever formulert fôr med høyere nivåer av lett fordøyelig protein enn annen fisk som har mage, skriver forskerne.
Artikkel fra funnene kan du lese her.
- Kartleggingen av dette genomet og forståelsen av de ulike genenes funksjon er viktig for å kunne finne frem til optimal fôrsammensetning for å sikre god helse og velferd for berggylt i havbruksnæringen. Kunnskapen vil sikkert også få stor betydning for utvikling av vaksiner mot mulige sykdommer. Men det er også et godt eksempel på at næringsrelevant forskning bidrar med grunnleggende biologisk kunnskap, sier fagsjef for havbruk og miljø i FHF Kjell Maroni i en pressemelding.
Mye kartlegging gjennomført
I det FHF-finansierte prosjektet LeppeProd, som ble avsluttet i 2014, ble det først dokumentert at berggylten er en krevende art når det gjelder ernæring, særlig i de tidlige stadiene. Dette skyldes blant annet at fisken faktisk ikke har magesekk, og har en ganske spesiell tarm.
For å øke kunnskapen om dette ønsket forskerne Havforskningsinstituttet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen å gå dypere, og FHF bidro med finansiering av en kartlegging av hele genomet til berggylten. Selve genomet ble gjort åpent tilgjengelig i 2016, og er det første som er sekvensert i leppefiskfamilien.
