Bygger ut berggylte-kapasiteten
Havlandet Marin Yngel (HMY) satser videre på oppdrett av berggylte som rensefisk, og har fått på plass en ny stamfisk-avdeling ved deres anlegg.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
På HMY sin lokalitet på Fjord Base ved Florø, har de i halvannet år produsert hele syklusen av berggylte. De startet opp produksjon av fisken allerede i 2014, men kjøpte da larver hos Marine Harvest rensefisk i Øygarden.
- Siden 2015 har vi produsert egne linjer, så i dag har vi både stamfiskavdeling, klekkeri, yngelproduksjon, samt stamfiskrekrutter vi har stor tro på som mødre for fremtidens lusespisere, forteller Halvard Hovland som er daglig leder i selskapet.
- Vi prøver så godt vi kan å få opp volumene av berggylte, da man har et stort behov for denne i laksemerden, legger han til.
Salmar på laget
I 2016 fikk de også inn Salmar som industripartner, og lakseoppdretterne har blitt med og investert i rensefisk-produksjonen.
- Salmar har vært med å bygge ny avdeling for levendefôr, samt ny avdeling for stamfisk. Vi hadde rett og slett for liten gytekapasitet og levendefôr-kapasitet her, grunnet behovet for flere arter levendefôr hos berggylta, sier Hovland om bakgrunnen for investeringene.
Ny stamfiskhall
De siste månedene at de har etablert en ny stamfiskhall/avdeling. Når denne settes i drift på nyåret regner de med å ha tre innsett av fisk i året, ett i februar/mars, ett i mai/juni, og ett i september/oktober.
- Per i dag har vi 1800 stamfisk i anlegget, og vi håper på å løfte produksjonen med den ekstra plassen vi får, sier Hovland
De screener all stamfisk for det meste av patogener før de går inn i anlegget, og screener i tillegg all settefisk før utsett for AGD da dette er kjent kan forekomme og også smitte til laks. De bruker også skjul i stamfiskkarene men ikke i påvekst da de anser at bare stamfisken har behov for det.
Miks av vill og oppdrett
Men på tross av at de får på plass ny stamfiskavdeling, er det ikke lett å skulle avle på berggylten.
- Den skiller seg fra andre marine oppdrettsarter på flere områder. Grunnet kompleksiteten med at berggylten blant annet skifter kjønn, ser vi for oss at vi bruker villfangede hanner og avler frem de beste damene for stamfisk. Det blir vanskelig å sette opp et avlsprogram for berggylte, legger han til.
De har noen teorier rundt når og hvorfor hunnene skifter kjønn.
- Disse kan vi kanskje utnytte til å fremprovosere kjønnsskifte hos deler av bestanden slik at vi kan produsere de hannene vi trenger, og forhåpentligvis beholde hunnene som hunner.
Opptil 400 000 settefisk
For settefiskproduksjonen har de 340 kubikkmeter karkapasitet. Dette er nok til to kull/innsett med fisk produsert i året, på mellom 100-200 tusen stykker à ca 35 gram. Fisken går i merdene når den er mellom 12-13 centimeter og cirka 35 gram.
- Eggene klekkes på substrat, såkalte gytematter og klekker etter cirka åtta dager. På grunn av stress bør fisken stå i karene lengst mulig uten flyttinger. Vi sorterer også fisken minst mulig.
Fisken de lager går til Salmar sine lokaliteter på Møre og i Trøndelag, og det tar tid før den kommer i laksemerdene. På en fiskegruppe regner de nemlig med en produksjonstid på ett til halvannet år.
- Spennet i produksjonstiden er grunnet ujevn tilvekst. Vi må huske på at vi produserer på et uavlet materiale. Stamfiskrekruttene har vi plukket ut basert på tilvekst, da vi ser at de som er størst gjerne legger mer egg, forteller Hovland.
- Vi ser også at fiskene med best tilvekst er roligere, og vi tror kanskje de vokser bedre da de stresser mindre.
- Den beste lusespiseren
Det første utsettet med egenprodusert rensefisk til Salmar skjedde i mai 2017.
- Tilbakemeldingene så langt er at fisken har lav dødelighet, og beiter lakselus bedre enn både villfanget leppefisk og oppdrettet rognkjeks. Berggylten er den beste lusespiseren. Det er vår oppfatning.
Da HMY per i dag er ganske nye innen berggylteproduksjon baserer de seg også på Havforskningsinstituttet sine erfaringer, og erfaringene fra Marine Harvest.
- Vi samarbeider svært godt med Marine Harvest i Øygarden for å få optimalisert produksjonen. Vi drøfter stadig faglige utfordringer, og jeg kan ikke si jeg har hatt et så godt samarbeid med noen tidligere, når det gjelder å få frem en art, sier han.
Fremover er det fokus på berggylten både i kar og i merd.
- Ved å ha Salmar som samarbeidspartner skal vi fremover også ser mer på gjenfangst, gjenbruk, overvintring, samt analyse av lusebeiting. Det er veldig spennende, og her finnes nok også et potensiale for forbedringer avslutter Hovland.