- Det er vanskelig å si hva som er god velferd

Berit Seljestokken fiskehelseansvarlig i Grieg Seafood Finnmark tok for seg tematikken rundt «Fiskevelferd, hvorfor er det viktig» fra næringens perspektiv under FHFs fiskehelsesamling. Hun viser til Dyrevelferdsloven og er tydelig på at å ta hånd om fiskevelferden først og fremst er næringens plikt.

- Den andre grunnen, er at det er viktig for oss i praksis. Dårlig fiskevelferd gjør at man fort kommer inn i en dårlig sirkel. Det starter med dårlig smolt, man får forhøyet dødelighet, dårlig tilvekst, fisken blir mer mottakelig for lus, og man får dårlig slakteresultat.

Les også: – Velferd er mer enn svinn og fiskehelse

- Begynner man med god smolt blir det god stemning på merdkanten. Fisken blir robust. Mindre tid går til dødfisk-håndtering, håving av svimere, mindre til avlusing og det er mindre fare for annen håndtering. Da blir det mer tid til optimalisering av driften, legger hun til.

Svevende føringer

Seljestokken er likevel klar på at for å dokumentere fiskevelferd, må en vite hva det er.

- Og det er ikke alltid åpenlyst hva det er.

Hun viser til Mattilsynets veileder om fiskevelferd hvor det blant annet påpekes at "uheldige påkjenninger ikke skal oppstå" og sier hun mener retningslinjene er svevende.

- Det er ikke umulig å dokumentere fiskevelferd under en avlusing i mørketiden, men det er viktig at man vet hva man skal se etter, legger hun til.

Velferdsindikatorer

Ettersom det ikke er etablert en standard for fiskehelse per i dag blir det hos Grieg Finnmark rapportert og notert fra fiskehelsepersonell under ulike operasjoner, som eksempelvis avlusinger.

- Men dette er et øyeblikksbilde man får akkurat der og da.

Seljestokken mener det er et stort behov for velferdsindikatorer og at appetitt kan være en, men påpeker også at sulting før en operasjon kan fremme velferden.

Hun understreker også at de obligatoriske fiskevelferdskursene som holdes, er med på å sette velferd på dagsordenen.

- Jeg opplever at det er mer fokus på fiskevelferd nå enn før. Samtidig om det er økt fokus og kunnskap om det skaper dette likevel en del usikkerhet da retningslinjene er så svevende,

Registreringer

Hun påpeker at næringen allerede gjør noen registreringer som indirekte sier noe om fiskevelferd.

- Fôring, svimere, dødelighet og klassifisering av dødelighet er noe. Det registreres også miljøparametre og gjøres ukentlige lusetellinger hvor man også får sett nærmere på fisken. Vi har også veterinærrapporter og slakterapporten. Men når vi ikke har ordinær drift forsvinner mye av dette.

Seljestokken viser så til at hvor fisken plasserer seg i merd ikke registreres.

- Har fisken en fluktreaksjon eller hoppeaktivitet. Det skjer lite i en merd når fisken har det bra og det skrives ikke ned når den har det bra, da vi ikke vet hva vi skal skrive. Det er synd.

Hun er glad for at det i FHF-prosjektet FISHWELL nå jobbes med en standarisering av velferdsindikatorer.

- Næringen trenger det. Så håper jeg de gjøres så lett og entydig at oppdretterne lett kan rapportere og si noe om langtidseffektene. Jeg håper også vi slipper å ta fisken opp av vannet for å se på den. Det er unaturlig å ta fisken ut av vannet, sier hun.