Ser nye muligheter ved bruk av "Big Data"
Oppdrettere og havbruksaktører ønsker å ta i bruk Big data-informasjon og ny teknologi for å få bukt med lusen, og samtidig drive mer effektiv produksjon. Ved bruk av "Big data" vil de nå videreutvikle næringen. På bakgrunn av dette ble det denne uken arrangert et workshop-seminar, der næringen fikk "brainstormet" og diskutert problemstillinger.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
For et fullsatt publikum i kongesalen på Radisson Blue Bryggen i Bergen, ble det tirsdag ettermiddag holdt et workshop-seminar i regi av sjømatklyngen NCE Seafood Innovaton Cluster om «Big Data», med den flotte programtittelen «Applying big data to combat sea lice».
Workshopen ble etterspurt av oppdrettere i etterkant av et tidligere NCE luseseminar. Ønsket er å utvikle bedre metoder for deling og bearbeiding av informasjon, slik at havbruksnæringen best mulig kan utføre operasjoner ute på sjøen.
En av foredragsholderne var Geir Lasse Taranger, forskningsdirektør for akvakultur fra Havforskningsinstituttet, som snakket om noen av næringens viktigste luseproblemstillinger. På ønskelisten hans stod flere tiltak mot lakselus.
- Vi ønsker å utvide eksisterende dataløyper fra oppdrettsanlegg i kombinasjon med lusespredningsmodeller og evt "lusevarsel" blant annet, forklarte han.
Andre tiltak han gjerne også vil få på plass er:
- bedre påslagsdata og lusedata fra anlegg
- bedre miljødata fra anlegg
- Populasjonsdynamisk modell for lus
- HD lusespredningsmodell
- Bedre modellvalidering/kalibrering
- Bruk av kystobservatorier/robotikk til å samle miljødata på kysten og i fjordene
- Forbedre strømmodeller med data-assimilering (temperatur, salinitet, strøm etc.)
- Miljødata fra oppdrettsanlegg og ships-of.opportunity (ny ferry box online) for assimilering i modeller og varsling.
- Maskinlæring for å tolke data fra de ulike plattformene og datalagring,
- Deling/tilgjengeliggjøring av havbruksdata, NMD/NMDC, Barentswatch og Fiskehelse.
Taranger tok deretter for seg strategier mot lakselus som Havforskningsinstiuttet allerede har etablert og snakket deretter om trafikklys-systemet HI nå jobber med å få på plass til næringen. Det omdiskuterte systemet har fått mye mediedekning i det siste og har møtt motstand fra både Sjømat Norge og NSL.
Les også: Trafikklyssystemet: – Risikabelt lakse-eksperiment
Aud Skrudland, veterinær og spesialinspektør fra Mattilsynet, etterlyste også bedre dokumentasjon, og ønsket å få på plass en bedre og mer effektiv metode for lusetelling blant annet.
- Les saken her: Etterlyser bedre dokumentasjon fra oppdretterne
Bedre beslutninger
Gard Hauge, teknologidirektør i StormGeo var en av fire som delte sine erfaringer og tilnærminger på slutten av dagen. Han hadde i forkant blitt utfordret av sjømatklyngen til hvordan værtjenesten best kunne hjelpe oppdretterne og havbruksnæringen til å gjøre bedre beslutninger.
- Det er viktig å ha hele bredden av informasjon når du tar avgjørelser på sjøen. Data har ingen verdi uten skikkelig struktur og lett tilgjengelighet, sa Hauge.
Han pekte videre på at mye av dagens beslutninger i oppdrettsbransjen blant annet er basert på magefølelser og personlige avgjørelser der og da, og dette er noe han ønsker skal bli mer maskinstyrt fremover.
