– Spyling kan medføre fare for bruk og fisk

Hávarðsson tok for seg groe og gjellehelse under et foredrag på Aqkva Stord forrige uke. Foredraget omfattet nasjonal og internasjonal forskning på feltet sammen med observasjoner fra merdkanten.

Kyst.no har snakket med fagsjefen om hvilke utfordringer som dukker opp i samspillet mellom groe og gjellhelsen til fisken.I dagens AGD situasjon med hyppige badebehandlinger sier han at gjellehelse er en avgjørende faktor.

- Arbeidet med å bekjempe lakselus har gjort at utfordringene knyttet til groe er blitt større. Groe er utfordring langs hele vår langstrakte kyst men intensiteten og artsmangfoldet varierer, utfordringene er der, påpeker han.

Han sier en opplever ofte forskjellige «groeår». Noen fellestrekk er selvfølgelig den geografiske plasseringen som bestemmer groesesongens lengde, groesesongens intensitet, artsmangfoldet og mengde groe, kommer det frem. Samtidig ser en store forskjeller innad i anlegget og mellom anlegg, der anleggets plassering i forhold til land eller strømmer er med på å bestemme påslag og andre påvirkningsfaktorer.

For høyt spyletrykk

- Spyling er blitt en viktig del av groebekjempelsen i Norsk Havbruksnæring. Samtidig opplever man at det er noen trekk med spylingen som kan medføre fare for bruk og fisk hvis en ikke er forsiktig med eksisterende teknologi, og utvikler nye og bedre løsninger, både teknisk og på kompetanse, sier Björgólfur Hávarðsson til kyst.no.

Han peker på at en av utfordringene er slitasje på not, på grunn av høyt spyletrykk eller at spyleriggen står lenge på samme sted

- Dette er et kjent problemområde og Fiskeridirektoratet har fokusert på dette i eget rundskriv. Et helt annet sakskompleks er fragmenteringing og spredning av groe og eventuelle andre arter som kan by på problemer. Spylingen av nøtene kan løsrive og eksponere fisken for patogener og parasitter (amøber, lakselus, bakterier etc) som sitter naturlig i groen, sier fagsjefen.

Han forklarer at hovedutfordringen er at det avspylte materialet kan inneholde potensielt skadelige fragmenter av groearter, den mest problematiske er hydroider, men i tillegg kan fragmenter av skalldyr og spøkelseskreps medføre ytterligere skader.

Kan medføre irritasjon

- Noe av dette materialet er lette Hydroide fragmenter som kan potensielt påvirke fisk i flere nøter enn den som blir spylt der og da. Andre deler vil synke noe fortere og kun medføre irritasjon for fisken i den noten som blir spylt, forklarer fagsjefen.

Han sier at en annen utfordring er at spylingen kan løsrive og utsette fisken for patogener og parasitter (amøber, lakselus, bakterier etc) som sitter naturlig i groen. Han anbefaler oppdretterne å være observante på gjellestatus før og etter spyling. Det er viktig å vite hvordan spylingen påvirker fisken og til en viss grad er det mulig å styre unna spyling for tett opp til avlusing.

Undersøkinger til Sintef, som Hávarðsson viser til, inneholder funn som indikerer at spyling kan være medvirkende faktor i å spre luselarver.

I rapporten (MA 14-06) ble det dokumentert betydelige funn av lakselus-nauplier nedstrøms for en merd som ble spylt (ca 40 nauplier per m-3, Figur 2),bsom Hávarðsson viser til. Samtidig ble det ikke gjort nevneverdige funn av nauplier nedstrøms for en merd som ikke ble spylt.

Smitte groe

- I et prosjekt som vi har kjørt i samarbeid med Uni Research ble det gjort forsøk med å smitte groe med bakterier og amøber som ofte er knyttet til gjelleproblemer som AGD. Smittet ble gjennomført under kontrollerte forhold og resultatene viser at det blir gjort funn av bakteriearter, og amøber i groen lenge etter smitte.

Han mener selv om ytterligere forskning er nødvendig på feltet, indikerer forsøket at enkelte groearter, som hydroider, alger og biofilmen (tynt lag av alger og bakterier) kan være grobunn eller et reservoar for typiske problemarter.

- Groen vil alltid bli der og arbeidet med å holde groen i sjakk vil gjøre arbeidet mer krevende en nødvendig hvis ikke alle parter, oppdrettsselskapene, spyleselskap, produsenter av spylerigger og produsenter av antigroe midler og coating for notbeskyttelse, jobber tett sammen om å komme med nye teknologiløsninger, legger Hávarðsson til.

Mål mot 2050

Han sier at i dagens situasjon er næringen tjent med å kontrollere kostbasen sin nøye, derfor ønsker han seg gjennomtenkte strategiplaner for groebekjempelse fremover.

- Hver dag med nedsatt vekst representerer et betydelig tap for næringen. Det samme gjelder hver dag med avlusing. En rømming tærer på vår troverdighet og sliter hardt på de menneskene som er satt til å forvalte den blå åker. Hvis en kan gjennomføre godt gjennomtenkte groebekjempelsesstrategier der nissene på lasset er eliminert, strategier som ivaretar både fiskehelse og økonomi, har en tatt et kjempeskritt mot visjonene som ofte er knyttet til årstallet 2050, konkluderer Björgólfur Hávarðsson