- Oppdaterte kostråd for laks endrer ikke fôret

Tirsdag lanserte NIFES nye kostholdsråd for laks hvor de anbefaler å tilsette mer mineraler og vitaminer i fôret.

Les også: Anbefaler å tilsetje meir vitamin og mineral i laksefôret

- NIFES har sidan 2011 vore med i det store EU-prosjektet Arraina der målet er å finne ut kor mykje ulike fiskeartar treng av ulike mikronæringsstoff no som fôrsamansetjinga har endra seg. Noreg og Skottland har samarbeida om den delen av prosjektet som omhandlar laks. Det viser seg at når det gjeld nokre av vitamina og minerala som er studerte så langt, så ligg den gamle anbefalinga langt frå det reelle behovet.

At fisken trenger mye mer vitaminer og mineraler overrasket NIFES-forskerne

– Vi sperra opp auga, og vi trudde først ikkje heilt på det vi såg. Då til dømes resultatet for B-vitaminet Niacin tikka inn, viste det seg at laksen treng fire gongar så mykje Niacin som det som tidlegare var anbefalt, og han treng dobbelt så mykje B6, sa Kristin Hamre, seniorforskar ved Nasjonalt Institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) i meldinga.

Sitter på mye kunnskap

De gamle anbefalingene for tilsetting av mikronæringsstoff i fôr kom etter forsøk gjennomført på 1980-tallet. Og i motsetning til NIFES kom resultatene ikke overraskende på fôrprodusenten Skretting ifølge Sissel Susort, som er global produktsjef for vekstfôr i konsernet.

- Etter hvert som fôret har endret seg til å gå over til en større andel vegetabiler, har vi kontinuerlig justert og erstattet de mineralene og vitaminene som laksen trenger i fôret.  De tidligere anbefalingene er gamle, og har vært veiledende, uten at vi følger disse slavisk.

- Vi følger egne standarder basert på offentlig tilgjengelig kunnskap i kombinasjon med resultater fra egen forskning på hva fisken trenger. Vi har bygget opp detaljert kunnskap på ulike arter, livsfaser og miljøforhold. Dette implementeres underveis i fôrutviklingen, sier Susort. Vi kaller det MicroBalance, dvs balansering av næringsstoffene slik at vi blir mindre avhengig av enkeltråvarer.

Noen endring i fôrproduksjonen eller innholdet i fôret vil det derfor ikke bli hos Skretting basert på endringene i kostrådene. Men Susort er glad for at forskerne har sett på saken og oppdatert anbefalingene.

- Mange vil gjerne si at det er et dilemma at vi som fôrprodusenter sitter på mye kunnskap og bedriftshemmeligheter uten å dele de. Men det er nettopp denne kunnskapen som gjør at vi hele tiden kan utvikle godt fôr. Vi bruker mer enn 100 millioner på forskning i året. Å vite hva fisken trenger er nøkkelen til fôrutviklingen, og helt nødvendig, sier Susort.

Implementert over flere år

Ida Aursand,forskningsdirektør i BioMar Norge, viser til at de har vært en aktiv partner i ARRAINA-prosjektet som NIFES refererer til.

- Derfor har resultatene fra forsøkene gjort i EU-prosjektet vært kjent for oss i mellom to til fire år før publisering, og derfor også som en naturlig følge blitt implementert i våre produkter fortløpende, forteller hun.

Aursand påpeker videre at resultatene ikke var overraskende, da fisken vokser raskere og fôret skal være mer effektivt.

- Da trengs det også mer av sporstoffer. ARRAINA-prosjektet fokuserte på fiskens næringsbehov i lavfiskemelsdietter, og omfattet alle livsstadier. Foruten laks var ørret, seabass og seabream fokusarter. Alle disse er viktige oppdrettsarter som BioMar produserer fôr til. For tiden samarbeider også forskere fra Nifes og BioMar i et langtidsstudium av vitaminbehov, informerer hun.

Kyst.no har også bedt om kommentarer fra fôrprodusentene Cargill og Alltech.