Kommentar:
Mot en styrt energikrise i Nord-Norge
Dagens overskudd av strøm i nord, kan snu til kraftunderskudd og ekstreme strømpriser for husholdninger og næringsliv om få år. I starten av januar i år sendte Statnett ut avslag til alle nettselskapene for økt tilknytning på strømnettet i nord, til sammen over 40 søknader.
Følgende er et debattinnlegg og reflekterer skribentens meninger.
Dersom myndighetene ikke kommer på banen raskt, går vi mot en styrt energikrise i Nord-Norge. Til tross for energikrig i Europa, ekstreme utfordringer med lokalisering av nye vindkraftturbiner og begrensede muligheter for vannkraftutbygging - regjeringens svar på energiproblematikken er vindmøller.
Vi trenger en klar prioritering av strøm til tradisjonelt næringsliv i nord. Først må regionens hjørnestensbedrifter få dekket sine behov for å sikre det grønne skiftet, deretter kan nytildeling skje i takt med ny utbygging av kraft i regionen. Vi bør ikke drive strømprisene gjennom taket ved å tillate mer industri enn regionen kan bære.
Vindmølle- kontrovers
De siste ukenes kontroverser rundt vindmølleparken på Fosen/Roan har sammenfalt i tid med Energikommisjonens anbefalinger om en kraftig opptrapping av kraftproduksjon og nettkapasitet (NOU 2023-3). Ifølge energikommisjonen trenger vi 40 TWh fornybar kraftproduksjon på toppen av det vi har i dag, for å holde oppe takten i det grønne skiftet. Det meste av dette skal komme fra vindkraft og være på plass innen 2030. Til sammenligning var total vindkraftproduksjonen i Norge 12 TWh i 2021. Det er med andre ord et betydelig hull som skal tettes, og det må skje grensesprengende raskt skal klimamålene for 2030 være innen rekkevidde. Eller sagt med kommisjonen sine ord:
- Kommisjonen legger stor vekt på at det er tidskritisk å øke utbyggingstakten for å komme så nær klimamålene i 2030 som mulig. Det krever ekstraordinære tiltak på kort sikt. Det er ikke tid til at alt behandles slik det ville blitt i en normalsituasjon. Dette er grunntonen i måten EU i dag tilnærmer seg klimautfordringen og den pågående energikrisen.
Både Energikommisjonen sine anbefalinger og Fosen/Roan saken har fått behørig dekning i media. Selv for den mest optimistiske sjel bør det etter hvert være klinkende klart at vi ikke har muligheter til å 3-4 doble dagens vindkraftproduksjon innen 2030. I et land hvor denne type investeringer skal konsekvensutredes, konsesjonsbehandles og gjerne prøves i rettsalen, blir det neppe mye ny vindkraft i den nordlige landsdelen på mange tiår.
Firedobling på avgifter
I Regjeringens Klimaplan for 2021-2030 ble det varslet en firedobling i CO2-avgifter frem mot 2030, og avgiftsøkningen ble beskrevet som det viktigste virkemiddelet for reduksjon i klimagasser. Hvis avslagene som lokal industri nå har fått fra Statnett står seg, betyr dette at industrien må bære denne avgiftsøkningen uten muligheter til å vri sitt energiforbruk fra fossil til utslippsfritt. Summert gir dette - samme utslipp til en mye høyere pris.
Landsdelens hjørnestensbedrifter opplever i dag å måtte stå i kø bak nye datasentre som planlegges etablert i landsdelen. Datasentre som har enorme strømforbruk. Tilnærmet gratis elektrisitet frister mange, og Statnetts oversikt over planlagte datasentre i nord viser et massivt ønske om denne type etableringer. Det er flott med nyetablering av industri i Nord-Norge, men det må ikke skje på bekostning av utviklingsmulighetene til eksisterende industri!
Elektrifisering
Et nytt tiltak som vil fremskynde kraftkrisen i nord er elektrifisering av Melkøya. Så lenge tilgangen på kraft er begrenset vil regningen ved elektrifiseringen av Melkøya skyves over på øvrig Nordnorsk næringsliv og vanlige husholdninger. Dette skjer samtidig som Equinor årlig sparer milliardbeløp i CO2-avgift og samtidig tjener store beløp på salg av gass som ellers måtte brukes i Equinors gasskraftverk. Verden har endret seg mye de siste 5 årene, det må da være mulig å endre gamle planer slik at de stemmer bedre med den verden vi lever i nå?
Den kommende energikrisen i nord er nært forestående og det er ingen grunn til å akseptere at den treffer oss midtskips om 4 år. Prioriter elektrifisering av eksisterende industri, bygg deretter opp nytt næringsliv og krafttilførsel over tid og i balanse.
Kjære politiker – vend i tide, det er ingen skam å snu!
Kjære nordboer – våkne opp!