SalmoBreed åpnet nytt anlegg: - Tar biosikkerhet på alvor

SalmoBreed Salten åpnet onsdag 22. mai sitt nye anlegg i Sørfjorden i strålende solskinn. Det var olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg som stod for den offisielle åpningen med en salutt.  

Kyst.no var tilstede på åpningen som fant sted nesten en to timers kjøretur utenfor Bodø.

- I dag er det bare lykke. Det er en fantastisk følelse. Det har vært en slik spenning at en ikke vet om det er et bryllup eller begravelse som en skulle i. I dag er det definitivt et bryllup, forteller en storfornøyd daglig leder i SalmoBreed Salten, Stig Joar Krogli til Kyst.no.

Han legger til at det kjennes godt at det er mye folk tilstede og at folk setter pris på det de har gjort og kommer til å gjøre.

- En føler at en har gjort noe rett. Det er godt, sier han smilende.

En lang reise

Årene før har ifølge daglig leder vært intensive og ufattelig lærerike.

- Med å jobbe så tett med et prosjekt, så blir en trygg på det også. Det er det som jeg synes er det beste. Jeg er ikke i tvil om at vi har gjort det riktige.

Det hele startet ifølge daglig leder Stig Joar Krogli med et ønske om å få til en strykestasjon i Nord-Norge.

- Vi begynte jobben med anlegget i 2010. Etter ett år ble det et krakk i lakseprisene og finansieringen var ikke like enkel i 2011. Etter at grunnarbeidet var ferdig var det brukt 35 millioner kroner her, og så ble det satt på vent, forteller en engasjert Krogli.

Anlegget som har biosikkerhet i høysetet fikk fortgang i prosessen noen år etter. Krogli forteller at det var i prosessen rundt salget av SalmoBreed AS til Benchmark i 2014 at ideen om en strykestasjon i Nord-Norge ble tatt opp igjen.

- Da ble det vedtatt at planen skulle fortsette om Benchmark kom inn med kapital.

Fokus på biosikkerhet

Ønsket var å ta steget videre og se på biosikkerhet og på hvordan stamfiskproduksjon skulle foregå. Dette arbeidet ble startet i 2015 og Krogli forteller at det var opplagt at plasseringen skulle være i Sørfjorden.

- Vi brukte halvannet år med prosjektering for å finne ut hvordan vi ville ha anlegget. Vi så også på problemstillingene som hadde vært oppe i næringen det siste året, forteller han, og legger til at biosikkerheten ved avlusninger ikke var god nok, noe de ville gjøre noe med.

Landbasert avlskjerne

Løsningen var ifølge Krogli et anlegg hvor en kunne selektere på sjø tidligere, der en kunne ta individer som genetikerne visste tilfredsstilte kravene til selektering på havet, slik at de kunne ta siste års tilvekst på land.

- Vi ønsket at familiefisken vår, avlskjernen, skal være på land hele tiden. At den aldri skal være på sjø. Derfor bygde vi en avdeling på land hvor fisken går hele tiden. Samtidig har vi en parallellgruppe på sjø hvor vi kjører sammenligninger, utdyper han.

Rokkering av driften

Smolten som selskapet bruker kommer ifølge daglig leder fra Lønningdal, og strategien betyr at fisken får en god tilvekst i anlegget.

- Vi har mye mer kontroll over det siste året før styrking. Det som vi har blitt nødt til å jobbe med er en litt annen måte å tenke på havet, og en annen måte å tenke for genetikerne. Det er et annet prøvetakingsregime, sier Krogli.  

For SalomBreed representerer dette ifølge Krogli en rokkering på den tradisjonelle driften som har vært i selskapet på produksjon.

- Vi har hatt en veldig god tilvekst og veldig liten dødelighet, sånn at jeg føler meg veldig trygg på at de tiltakene vi har gjort for å heve biosikkerheten og trygg produksjon. Vi er ikke perfekte, men en må begynne en plass, forteller han.

Målrettet avlsarbeid

Selskapet har investert mye i energianlegg og i hvordan en kan bygge det. Nå kan de ifølge Krogli styre årstider.

- Vi så at rognmarkedet var slik at vi var nødt til å produsere rogn hele året. Det var noe som vi var dårlig på. Så vi er nødt å innfri, forklarer daglig leder.

Videre har selskapet mulighet til å selektere mot sykdommer som PD, ILA, CMS og lakselus, noe som Krogli tillegger målrettet avlsarbeid over tid.

- Kunden bestiller forskjellige genetiske trekk hos fisken. Vi gjør screening for å undersøke at det er fritt for virus. Noen vil har screenet for ILA og andre for IPN eller CMS. Da tar vi ut og undersøker at fisken er fri for virusene, sier han.

Fra liten til stor fisk

For å sikre seg at rognen er av kvaliteten som er ønsket, blir hunn-laksen lagt inn i en singelinkubator som har eget vann som renner inn og ut. Krogli forklarer at fisken blir i inkubatoren til de har fått svaret på prøvene som de har tatt. 

- Fisken er da befruktet og finner vi noe som kunden ikke vil ha, blir den destruert.

Noen av fiskene som de har, blir kjørt hele veien, fra de får startfôret smolt på 70g. Krogli forteller videre at hver enkelt av disse smoltene eller familiefiskene er merket slik at de kan scanne dem.

- Det er snakk om 30 000 fisk og de står på vann til de blir 12 kg, til vi stryker dem. Vi satt inn de første fiskene i 2017 og vil stryke på de første i 2020. De går her i litt over to år i påvekst. Du kan si to og et halvt år, så er det styrking på fisken, utdyper han.

Les også: Landbasert anlegg klar for å motta sin første fisk

Trygger fisken

Smittefare fra vann blir ifølge daglig leder eliminert ved bruk av  UV-behandling med en belysning på ca 250 mikrojule, noe som er nesten ti ganger kraftigere enn Mattilsynets krav på 25 mikrojule pr cm2.

- Vi vet at det er behov for denne type UV-bestråling på vann for at en skal ta livet av for eksempel IPN eller ILA-viruset som kan være i sjøvannet. Vi ønsker å trygge fisken som står på land, at den står på sterilt vann, utdyper Krogli.

Les også: Fiskeslam kan bli gode gjødselprodukter

Alt-in og alt-ut

SalmoBreed Salten har i alt tre avdelinger til å sette fisk i. Daglig leder forteller at de har en lukket avdeling hvor de har fisk fra smolt til styrking og to avdelinger hvor de landsetter fra sjø. En avdeling for landsetting om høsten og den andre avdeling for landsetting på våren.

- De står hver for seg, slik at de er lukket fra hverandre. Vannsystemene er slik at alt som går inn i et kar er aldri i kontakt med andre kar, så de lever eget liv. Smitte i mellom kar er stort sett eliminert, forteller Krogli.

Selskapet har også et RAS-anlegg hvor det ifølge Krogli hele tiden har en årsklasse som går på RAS, og sier de har et høyt fokus på sikkerhet med tiltak for å unngå opphopning av stoffer som kan skape H2S gasser, som slamdannelse.

- Vi kan vende på to ventiler så kan vi ta fisken ut av RASen og kjøre den over på vanlig gjennomstrømming om vi må, sier han.

De har også iverksatt tiltak for å unngå husstammer av ILA og IPN i RASen.

- Den vil være nede tre måneder på sommeren. Vi vasker den ned og desinfiserer hele RASen og starter på nytt igjen, sier Krogli til Kyst.no.

Les også: Næringen må selv ta kostnadene for ny ILA-plan

ILA-fri sone

Bruken av alt-in alt-ut prinsippet er viktig, og Krogli legger til at dette er noe som de kommer til å gjøre på hver generasjon på RASen. I tillegg kommer full prøvetaking og anlegget vil i løpet av ett års tid søke om å få fire ILA-frie segmenter på land.

- Vi har fire avdelinger som er uavhengige av hverandre. I tillegg vil vi ha prøvetaking på smoltanlegget i Skjærstadfjorden.

Avslutningsvis forteller Krogli at de viktige nå er å få anlegget opp og gå slik som de ønsker det. Selskapet er også i gang med opplæring med tanke på alle prosedyrene som det er behov for.

- Det er viktig å få gode rutinger og en trygg stab, slik at vi kan være der vi ønsker å være.