Her er de første innspillene på ny genteknologilov

Hilde Mellegård fra Bioteknologirådet snakket til forsamlingen under «Generasjonsskiftekonferansen» til Aquagen i Trondheim, om rådets arbeid med å jobbe for en modernisering av genteknologiloven.

Denne loven setter i dag begrensninger på bruken av ny teknologi som for eksempel genredigering, da metoden i dag regnes som GMO. Å få myket opp denne loven vil kunne gi endrede rammebetingelser for verdiskapning i oppdrettsnæringen. Det vil bl.a. kunne bety at det vil bli enklere å for eksempel lage en steril laks, men også for å raskt og presist kunne forbedre laksens motstand mot sykdommer, uten å benytte «gammeldags» GMO-teknologi.

- Kan gi mer bærekraftig havbruk

Mellegård benyttet anledningen til å komme med de første tilbakemeldingen de har fått fra ulike organisasjoner og interessegrupper til det som Bioteknologirådet har foreslått. Fristen gikk ut 15. mai for å komme med innspill.

- Vi har fått 47 ulike innspill. Dette er langt flere enn vi hadde trodd på forhånd, forklarer hun.

- Svært mange fremhever at genteknologi har et stor potensial til å bidra positivt i samfunnet, bla. gjennom produkter som kan gi et mer bærekraftig hav- og landbruk.

Hun understreker at mange samtidig er opptatt av at man også har en føre-var-tilnærming.

Innspillene spriker ikke uventet i fra dem som mener at dagens lov er fleksibel nok til å kunne utnytte potensialet i genteknologien, til dem som mener dagens lov er et hinder for å ta i bruk ny teknologi.

Flere vil ha nivådelt system

Hun forteller at svært mange er enig med Bioteknologirådet om at det må etableres et nivådelt system for godkjenning avhengig av hva man har gjort.

- Reguleringa bør i prinsippet gjerast på grunnlag av dei faktiske genetiske endringane i sluttproduktet, og ikkje med utgangspunkt i kva metode som er brukt for å gjere desse endringane, heter det i en tilbakemelding.

- Genredigert fisk som også kan utvikles med metoder som ikke omfattes av genteknologiloven og som ikke er tilført gener fra andre arter, ikke er å anse som genmodifiserte, skriver en annen.

Når det gjelder merking og sporing sier en at:

- Dagens krav til merking og sporbarhet for alle GMO-er bør bestå uendret for å sikre forbrukernes rett til å velge.

Mens en annen mener:

- Vi støtter forslaget om at organismer på nivå 1 (for eksempel genredigering for en egenskap som allerede finnes blant andre individer innen arten, red. anm.) bør unntas fra merkekravet.

Bør være krav

Mellegård sier at flertallet av innspillerne mener at det fortsatt bør være et krav til bærekraft samfunnsnytte og etikk.

- Det som skjer videre nå er at vi vil jobbe med disse 47 innspillene. Så skal Bioteknologirådet komme med sin innstilling i før 2019. Deretter håper vi rette vedkommende på departementalt nivå tar tak i dette, opplyste hun.