Ingeniører designer god fiskevelferd i Havfarm

Som en etterdønning av mangtallige søknader for eksponerte oppdrettsanlegg innen utviklingstillatelser, har det ifølge utviklerne dukket opp bekymringer fra forskere som mener at å la «offshore» konstruere oppdrettskonstruksjoner ikke nødvendigvis setter fiskevelferd i fokus. Kyst.no har snakket med biolog- og ingeniørduoen Bjarne Johansen og Håkon Ådnanes som jobber med konseptet Havfarmen, og forhørt oss om prosjektet og hva de tenker om nye industrisamarbeid.

De viser til at da det ble oppfordret til å søke om utviklingstillatelser, tok Nordlaks og NSK Ship Design det som en utfordring fra myndighetene for å muliggjøre fremtidig vekst i næringen. Myndighetene ga næringen en utfordring, og la også opp til en mulighet for risikoavlastning i form av slike tillatelser. Da er det viktig å ta både miljø, fiskevelferd og oppbrukt areal i norske fjorder med i regnestykket.

– Havfarmene er vår løsning på hvordan havbruksnæringen skal kunne utvikle seg på en bærekraftig måte. Vi kan ikke fortsette å fylle på med anlegg i områdene som i dag allerede benyttes til akvakultur, så vårt mål er å ta i bruk av nye sjøområder og samtidig komme med løsninger på miljøutfordringene, forteller Bjarne Johansen som er både fiskehelsebiolog og prosjektleder for Havfarmen til kyst.no.

Johansen forteller at eksponerte havområder i større grad er belastet av vannakselerasjoner, som strøm og bølger, noe som kan være både positivt og negativt. God utskifting av vannmasser tilfører fisken rikelig oksygen og minimerer sykdomsspredning. Derimot kan for mye last føre til dårlig vekst og utfordringer med fiskevelferden.

– Havfarmen vil konstrueres for å ivareta denne balansen. Fisken må beskyttes mot potensielt farlige fysiske påkjenninger, samtidig som vi må ivareta behovet for vannutskiftning ved stille forhold, sier Johansen.

Kjært barn har mange navn

Havfarmen har blitt omtalt som et skip, ettersom det er lett å gi konstruksjonen navn etter hva det ligner på. Prosjektleder i NSK Ship Design, Håkon Ådnanes, ønsker å påpeke at den ikke har noe form for egen fremdrift.

– Anlegget har element med seg fra både halvt nedsenkbare plattformer (semi-sub), fagverk/jacket-konstruksjoner og med en turret (fortøyningssystem) tilsvarende en forenklet FPSO (Floating Production Storage and Offloading Unit), sier han.

– Konstruksjonen har baug som et skip, og et tett skrog ned til en viss dybde. Også dette designet er utformet med tanke på fiskevelferd.

Ved å bruke et fortøyningskonsept hentet fra offshore, en «turret», kan havfarmen rotere rundt sin egen akse for å ligge på svai. Ved å være en slank konstruksjon vil miljølastene avta bakover i anlegget. Den tette skrogkonstruksjonen beskytter da fisken fra vannakselerasjoner i de øverste vannlagene, i tillegg til å beskytte mot lus.

– Konstruksjonen skaper et størst mulig innvendig volum, som gir fisken nok plass til å kunne oppholde seg der det er mest gunstig i vannsøylen.

Når det gjelder sertifisering og klassifisering av konstruksjonen har DNV GL vært med å sette rammeverk rundt reglene. Dette er i praksis lignende deres klassenotasjoner, men som forklart er det ikke et skip, og vil heller ikke bli klasset som et.

– Vi har også tenkt mye på HMS, og anlegget et utformet for å beskytte både fisk og mennesker mot ekstreme miljøpåkjenninger. Utfordringen har vært å finne noe som ivaretar særlig fiskevelferd ved både høye og lave dimensjonerende miljølaster, forklarer Ådnanes.

NSK Ship Design mener det er enkelt å bygge en konstruksjon som tåler de største påkjenningene, og også beskytter fisken. Men, det må også tenkes på en nedre dimensjonering for å garantere nok gjennomstrømning og tilgang på oksygen. Hva fisken vil trives med er hele tiden i fokus.

Del av en ny produksjonsmodell

Teamet erkjente tidlig at miljølaster i eksponerte havområder er for store for 100 grams smolt. De ønsker derfor at anlegget skal oppfattes som en del av en ny produksjonsmodell, som tredje stoppested for godt voksen fisk. Det første steget er større smolt på land, etterfulgt av et kortere opphold i tradisjonelle merder.

- Erfaringsvis er ikke lakselus en utfordring det første året i sjø. Eksisterende forebyggende tiltak mot lakselus, slik som luseskjørt og ikke minst brakklegging, antas å være tilstrekkelig når fisken skal oppholde seg her bare frem til 1-1,5 kilo størrelse, forklarer de.

Etter hvert som fisken vokser, flyttes den ut i en Havfarm, lokalisert minst 10 km fra nærmeste oppdrettsanlegg.

– Nordlaks sin produksjonsmodell tar sikte på å produsere lusefri fisk innaskjærs, før de flyttes ut, for å unngå behandling i størst mulig grad. Dette vil også muliggjøre hyppigere og smartere brakklegging av anleggene, forklarer Johansen.

Nordlaks har fått tilsagn om 10 utviklingstillatelser fra myndighetene, men håper på å få 13 tillatelser, slik at designmålet til en havfarm kan fylles.

– Vi jobber videre for realisering av hele prosjektet, men noen avgjørelser må naturligvis vente til vi får endelige avklaringer om omfanget.

Skeptisk til store merder

I det siste har det også dukket opp skepsis til at man ikke vet nok om hvordan fisken forholder seg til opphold i så store merder. Det er det fortsatt vanskelig å si noe om.

– Oppdrett i eksponerte områder er nytt og dette er et utviklingsprosjekt. Dette gjelder for oss, akkurat som for alle andre. Vi vet ikke med sikkerhet hvordan det blir, men vi har tidlig inkludert ulike fagmiljøer og fagpersoner innen forskning for å få input fra alle kanter, forteller Ådnanes.

– Samarbeidsprosjektet har inkludert både teknologi, miljø og biologi. Det har hele tiden vært nødvendig å lære av hverandre, med et utgangspunkt i samme mål. Derfor er det mange dyktige fagmiljø involvert i prosjektet. Vi får inn erfaring fra ulike bransjer, og de ser utfordringer andre ikke ser. Konstruksjonen må være sterk nok, men vi har også fisken å tenke på, legger Johansen til.

Utfordringen gitt av myndighetene har fått alle miljøer til å bidra med kunnskap, og alle med noe form for «Marin know how» får delta i prosessen.